UTVEKSLING: HJEMLENGSEL (Utveksling: Natalie i Canada 2012-2013)
Forside Add meg Om meg Kontakt Vær oppdatert Follow me

UTVEKSLING: HJEMLENGSEL



Dagen var her, dagen jeg skulle forlate familie, venner og lille Norge. Dette var dagen jeg skulle reise til andre siden av verden for å utforske den på egenhånd. Uten mamma og pappa på sidelinjen. Alene. Det var en torsdag og været var ikke så fint. Jeg husket jeg telte ned timene, minuttene og sekundene før jeg skulle inn på flyet og begynne min store fantastiske reise jeg hadde gledet meg til. Endelig var tiden her, endelig var tiden jeg hadde jobbet så hardt for å få til. Endelig var tiden min her, nå begynner min store reise! 

Jeg ropte opp til mamma som stod på kjøkkenet og laget en liten matpakke som jeg kunne ta med meg på flyturen "jeg reiser om kun 3 timer, 10 minutter og 3 sekunder mamma!" Jeg gledet meg. Jeg var overlykkelig, og jeg bare ventet og så på klokken for at tiden skulle gå enda litt raskere.

Jeg hadde den innstillinge: Jeg er så lei av Vestnes, så lei av Norge. Så lei av samme gamle rutiner, så lei av alt. Dette året var mitt år. Dette året skulle jeg nyte fullt og helt ut. Hjemlengsel tenkte jeg ikke engang på. Jeg bare gledet meg til å reise. 1 år så er jeg tilbake.

Så feil kunne jeg ta, altså jeg er lei av alt det samme gamle. Men det med hjemlengsel. I det jeg skulle si hade til venner og familie så bare knakk det sammen for meg. Det gjorde så himla vondt. Jeg klarte ikke engang snu meg tilbake for å se dem stå der og vinke meg farvel. Det ville fått meg til å springe tilbake igjennnom sikkerhetskontrollen og bli der.

Stegne inn på flyet var noe av det hardeste jeg har måtte gjort! Når jeg fikk satt meg til ro tok jeg meg tid til å åpne brev fra venner og familie. Der de fortalte meg hvor bra jeg kommer til å få det, at dette vil jeg klare med glans og at vi ses igjen etter 1 år. Jeg gråt og gråt. Non - stop.

Fortsatt 54 dager senere sitter jeg med samme klumpen i magen som jeg hadde når jeg forlot dem. Forlot Norge. Det hender at jeg har netter der jeg gråter meg til søvne. Det hender jeg må unnskylde meg når jeg befinner meg i store grupper mennesker og si jeg trenger litt tid for meg selv. Det hender også at jeg sperrer meg inne på rommet mitt for å bare ha tid til meg selv. Jeg har dager jeg møter på veggen. Jeg har dager der alt bare går helt jævlig. Jeg har dager der jeg vil sette meg på første fly til Norge og bare glemme hele denne utvekslingsdrømmen jeg har jobbet så hardt for å oppfylle. Jeg har dager jeg føler meg så svak fysisk og psykisk. Jeg har dager der jeg vil bare ligge under dynen og se i taket. Dager der musikk er min bestevenn. Dager der de psykiske følelsene går over til fysiske. Dager der jeg ikke er meg selv. Ja, slike dager er tunge.

Men så tenker jeg igjen, og tenker tilbake på hvorfor jeg kom hit. Hvorfor dette har vært drømmen min så lenge. Hvor hardt jeg har jobbet for å få dette til å fungere. Hvor lenge jeg har ventet på dette. Jeg tenker på hvor sterk jeg vil bli etter dette året. Hvor mange erfaringer og opplevelser jeg vil ha livet ut. Til slutt, etter alle tårene så vil det bli verdt det.

vertsbror, "kusine", vertsøster og meg

Istede for å tenke på at dagene går, så tenker jeg på at dagene kommer. Hver eneste lille dag er en gave, en gave jeg må sørge for å sette nok pris på. Jeg er så heldig, jeg har venner der hjemme som er så glad i meg, jeg har en familie som støtter meg uansett, jeg har en mamma og pappa som ville ofret hva som helst for meg. Og for å ikke glemme her i Canada, jeg har en kjærlig herlig familie som er så glad i meg og bryr seg om meg. Jeg har allerede fått venner som jeg har blitt så glad i.  



Så kan jeg ikke legge skjul på at jeg også gleder meg til å komme hjem igjen, for å møte venner og familie på flyplassen. For å hoppe i armene deres og fortelle hvor mye jeg har savnet dem og hvor mye jeg setter pris på hver enkelt av dem.  Men i mellom tiden har jeg det veldig bra. - Mitt mål er etter 1 år, så kan jeg si 
"Hadde jeg hatt sjansen, ville jeg gjort dette igjen!"


  • 21.10.2012 kl.19:35
    du er virkelig pen! :) skjønner at du har hjemlengsel ja..
    21.10.2012 kl.19:36
    Først av alt, så må jeg bare si at jeg elsker både designet og skrivemåten din. Selv om det er mye å lese, så gjør du det så lett! Du ordlegger deg så fint, og med det store designet ditt blir det enda enklere. Haha, høres sikkert helt psyko ut her nå, men virkelig, liker det!

    Og i tillegg inspirerte dette innlegget meg. Budde på internat flere timer unna i fjor (kan jo vel egentlig ikke måles med deg som har reist så langt) men kjente meg ihvertfall igjen dette med hjemlengsel. Men åh, så glad jeg er for å høre at du klarer å tenke på hvorfor du valgte dette. Sånn skal det være! Det er jo drømmen din, så dette skal gå fint. Håper du får det kjempe fint der nede, og klarer å ignorere det vonde så godt du kan. Er bare en mulighet vet du, så gjør det beste du kan ut av det!

    Du får kose deg masse videre, og varme klemmer fra Norge! Lykke til, fine deg! :)
    21.10.2012 kl.19:45
    Stå på, dette greier du <3 !
    22.10.2012 kl.02:48
    Taiba: Åh, tusen takk for det!
    22.10.2012 kl.02:49
    Marlene Ytterland: Åh for en fin og herlig kommentar. Tusen takk for masse fine ord det hjelper på! <3
    22.10.2012 kl.02:49
    Helene Yo: <3
    23.10.2012 kl.14:41
    haha, jeg gråt av glede på flyet jeg x)
    porin bunom brastad
    05.11.2012 kl.00:59
    du klarer deg godt vel..står på..dette er en opplevelse somm mange ikke tørr å møte, men du er en modig jente.