Utveksling: Natalie i Canada 2012-2013 -
Forside Add meg Om meg Kontakt Vær oppdatert Follow me

SPENNENDE TING I VENTE

  • 08.10.2014kl.22:04
  • (0)


Nå skal jeg ut på nye eventyr! Og dere kan finne mer ut av dette på den ny blogg min - Trykk her.

  • FØLG MEG PÅ NYE SPENNENDE EVENTYR

    • 01.06.2014kl.11:39
    • (0)


    Hello cutie pies! Nå er utvekslingbloggen oppe igjen for dere som måtte ønske å lese den. Dette var min personlige og fine dagbok året jeg var utvekslingsstudent. Nå er utvekslingsåret kapittelet over for min del men jeg er ute på nye eventyr og skaper nye minner.








  • UTVEKSLING

    • 11.08.2013kl.16:29
    • (0)


    Nå er det lenge siden jeg har blogget, og for å være ærlig så har ikke lysten for å blogge vært så stor for tiden. Så jeg kommer ikke til å blogge på denne bloggen mer. Jeg vil fortsatt ha den åpen slik at andre kan gå inn å lese den når de måtte ønske. Og jeg kommer nok til å opprette meg en ny en men det er ikke noe jeg prioriterer akkurat nå. Når den tid kommer skal jeg nok oppdaterer dere søte lesere. 
    Jeg har fått masse meldinger på facebook og på mail fra utvekslingstudenter som nå er tilbake og kommende utvekslingstudenter og de som er ute nå og faktisk er utvekslingstudetner. Mange koselige mennesker jeg får kontakt med via denne bloggen, det er akkurat derfor jeg velger å ikke slette den. Måtte det vær noe så ikke nøl med å ta kontakt hva enn det måtte være. Så skal jeg prøve å hjelpe så godt jeg bare kan. E-posten min er: Bunom@live.no så skal jeg prøve å svare så godt jeg bare kan. 

  • JEG ER SÅ LYKKELIG

    • 11.05.2013kl.12:00
    • (7)


    Nå er det jo kjempe lenge siden jeg har oppdater dere kjære fine lesere. Det begynner å gå opp for meg at jeg snart skal reise og det hele er bare kjempe rart. De fortalte meg at dette utvekslingsåret ville gå fort men jeg hadde ingen aning i verden at det skulle gå så fort som det har gått. Det gjør meg egentlig litt trist for snart er året mitt omme. Det hele er så rart for det er som å leve to helt forskjellige liv. Bestevenner jeg hadde i Norge har nå blitt til mennesker jeg ikke engang kjenner lengre. Og venner jeg ikke kjente her har blitt til mine bestevenner. Dette er hva et utvekslingsår gjør med deg. Man mister venner og man får seg nye, så oppdager man mennesker der hjemme som alltid har vært der for deg og fortsatt er så har du de som ikke bryr seg i det hele tatt. Men så er det jo det å finne seg selv, og det er akkurat det jeg har gjort. Jeg har forandret meg i stor grad, og jeg kan trygt si jeg liker den "nye" meg så masse bedre. Jeg er redd å forlate livet mitt her, men så er jeg også kjempe spent å komme tilbake til mitt gamle liv i Norge og se igjen alle de fantastiske menneskene som betyr virkelig alt for meg. 

    I det siste har jeg vært over alt hele tiden, for tiden begynner å renne ut og det gjør meg kjempe nervøs. Jeg klarer ikke sitte i ro... Må gjøre noe hele tiden og det følest herlig! 

  • Surprise

    • 12.03.2013kl.07:17
    • (4)


    Akkrat nå går jeg igjennom en opp og ned periode, litt sånn berg og dalbane. Jeg føler meg ikke helt bra, har heller ikke motivasjon til noen ting selv om på skolen har jeg bare stå karakterer og med venner og familie er alt bra. Det er bare noe som ikke stemmer, eller noe som bare mangler. Kanskje det er hjemlengsel som kommer igjen? Jeg vet ikke., men det er dager der jeg bare føler for å ligge her å slappe av med en bok og musikk på øret. Men så liker jeg jo disse dagene også, iblant. Bare det ikke blir for mye av dem. :-)

    Jeg gikk inn på Internasjonal rommet å fikk meg den store overraskelsen av at det var et stort Norsk hengende flagg der. Jeg var nemlig deres første Norske utvekslingstudent. Noe så gøy!! I morgen det det å stå opp med et nytt stort smil rundt munnen å nyte den lille tiden jeg har igjen. 

  • Video: A year abroad

    • 10.03.2013kl.18:00
    • (0)


    Lol, jeg sier foto blog, fordi det kom en tilfeldig fyr å sa "her first foto blog" så da ble de bare foto blog. Haha. 

  • UTVEKSLING: "REDD FOR Å REISE FRA DE HJEMME"

    • 25.02.2013kl.11:11
    • (1)




    "Jeg har så lyst å reise, men jeg er redd for å forlate hjemme. Familie osv, tenkt om det skjer noe med noen i familien? Jeg har opplevd mye i familien min og det har gått innpå meg.."

    "Er det vondt å reise? Jeg har hatt en stor drøm om å reise siden jeg viste hva jeg kan oppleve her i verden, men jeg er redd for å dra fra alt!" 

    Dette er så forskjell fra person til person men om dere vil høre min opplevelse med det hele så her er den. Jeg gledet meg som en liten unge til å reise. Dette var noe jeg hadde drømt om lenge og jeg fikk ofte spørsmålet "Gruer du deg til å ta farvel med venner og familie?" Og svaret mitt var enkelt, nei. Jeg gruet meg ikke, fordi det ville ikke bli tungt. Det var kun 1 år, og det ville gå fort. Den avskjeden vi skulle til å ta var ikke for alltid. Så nervøs var jeg ikke. Ikke i det hele tatt faktisk. Til øyeblikket jeg faktisk skal til å ta farvel. Det går opp for meg at jeg skulle ut å reise og det hele er som å få et stort slag i magen. For plutselig gjorde det kjempe vondt, jeg gråt så mye for det var vanskelig. Alle disse herlige menneskene som hadde vært der for meg hele livet til nå skulle jeg plutselig ta farvel med. Det var ikke farvel for alltid, men der og da føltes det akkurat sånn. Alle avskjedne jeg tok var helt forferdelig triste. Er dette en drøm så vil jeg så gjerne klare å overbevise deg at du burde ut å reise! Det er det beste valget jeg har valget å gjøre i livet mitt. Man lærer så sykt mye på dette året. Og jeg unner absolutt alle å få tatt seg et utvekslingsår, det er en helt fantastisk og unik opplevelse som en hver ikke skulle vært foruten. Og nå snakker jeg fra hjerte. Det er trist å høre at du har opplevd så mye i familien din, men det burde ikke stoppe deg for å ta det beste valget du noen gang kunne valgt å tatt så langt i livet. Jeg har nær familie som ikke er i sin beste tilstand og det som skremmer meg mest av alt er at noe skal skje i det jeg er borte. Jeg vil ikke engang tenke på det.. Men, det betyr ikke det det vil stoppe meg. For her er tingen, livet er så kjært og det kan skje noe når som helst, uansett hvor du befinner deg i verden. Men det kjære deg burde ikke stoppe deg fra å leve, leve de fine drømmene du har. Man må gripe øyeblikkene og ta vare på dem. Lage fine minner verdt å huske, er ikke det hva livet handler om? 

  • ONE MORE SUSHI

    • 24.02.2013kl.11:11
    • (3)


    Hadde en fantastisk fin kveld i går. Var invitert over på filmkveld av en venninne, dessverre ble det ingen bilder. Selv om jeg hadde med meg kameraet..(Ups..my bad guys) Tiden gikk så fort og vips var kvelden over. Vi var invitert på middag for så å fortsette kvelden med å se Grown Ups for så å avslutte med Just Dance! Haha. Dagen etterpå kom venninnen min Huyen for å hente meg for vi skulle ut å spise lunch, så klart ble det sushi for jeg har blitt helt forelsket i det! Se hva Canada har gjort med meg, haha! 

    Det var en vakker dag med strålende sol så da ble det å bestille oss noe forfriskende å drikke!

    Har det så fantastisk bra for tiden, herlige venner som har muligheten å få plukket meg opp, og ta en sen lunch sammen for så å bare nyte hverandres selskap. Love life. 

  • NOMINERT IX13 INTERNASJONALE BLOGG KONKURRANSE

    • 05.02.2013kl.11:11
    • (2)


    Jeg fikk en e-mail her om dagen:

    Jeg altså fått æren av å bli nominert til en av de 100 topp internasjonale bloggene. Bare det å bli nominert er jo bare helt fantastisk! For en ære, jeg er helt overrasket. Hoved fokuset bak hele konkurransen er å fremheve forskjellige kulturer og opplevelser året vi er ute. Så de tre topp bloggerene som vinner konkurransen vil få en utdanningspakke for å gi til trengende barn. Det er SOS som vil gi dem dette, men det er selve sponsorene av konkurransen som vil gi det til vinnerene. Det er absolutt en bedre pris enn å vinne noe materialistisk. 

    Så vær så snill å stem. Du kan kun lov å stemme engang og stemmen din teller! Det går til en fantastisk sak. Og igjen tusen takk, tusen takk for dere fine lesere. 
    Trykk på knappen under for å stemme. Jeg vil stå på listen som: Pimpaan 


     

    Vote your favorite IX13 blog

  • BYTTER SKOLE

    • 04.02.2013kl.15:13
    • (3)


    Klokken er 06.00 og i dag er den store dagen jeg skal bytte skole. Er kjempe spennende, blir som første dag all over again wæ!! Ønsk meg lykke til!
  • TRIP TO CHEMAINUS

    • 02.02.2013kl.05:26
    • (2)


    Vi har hatt tre dager fri nå på grunn av eksamener. Så vertsfar skulle til Chemainus og ville gjerne ha meg med for å vise den fine sjarmen den har. Vi dro tidlig for å få mest mulig ut av dagen. Vi stoppet på en resturang for å få i oss frokost. Det var faktisk første gangen jeg har bestilt meg frokost før, og jeg gikk skikkelig American style med vaffler, bacon og sirup! Nam nam nam. 



    "Hvis du er ute og reiser "på Island" fra Victoria, er det verdt å ta en stopp i Chemainus for å vise murmalerier malt på sidene av mange av byens bygninger. Kvaliteten er utmerket og det er mye variasjon. Et svært vakkert sted med spennende butikker, et par fine steder å spise og rikelig avslapningsområde."

    "Vi brukte en hyggelig ettermiddag å vandre på byen og se på de mest fantastiske veggmalerier. butikker og restauranter er utmerket og landskapet var nydelig. Dette er et must for de som besøker Vancouver-øya"

    "Hvis du ikke har sett den murmalerier i Chemainus du har mistet en virkelig god opplevelse. Det er absolutt noe å bli sett." Les resten av anmeldelsene her. 

    Denne plassen er virkelig noe for seg selv. En fantastisk søt by som jeg er så glad jeg fikk opplevd! Jeg fikk min egen guide som var vertsfaren min til å fortelle meg historien igjennom hele byen og virkelig nyte maleriene

    En super dag!

  • MINE OPPLEVELSER ANGÅENDE KULTURSJOKK

    • 30.01.2013kl.08:27
    • (2)



    Tatt i Paris 2012

    Les om dette her. Dette er et innlegg jeg har postet tildigere i fjord, men føler for å bringe det opp igjen for på mandag begynner semester to og det kommer mange nye fjes som skal på utveksling og som burde vite at alt de vil komme til å oppleve angående dette er helt normalt. For meg var det veldig godt å få vite det i den situasjonen jeg var i der og da. Og det er derfor jeg føler det er så viktig de får den informasjonen. Man befinner seg i en anneledes situasjon enn det man er vandt til, så klart det vil være annerledes og skummelt. 

    Var en jente i kommentarfeltet som skrev:
    "Bra du deler din opplevelse av dette! Har selv lyst til å studere i utlandet, og har ikke tenkt over dette før nå"

    Så det er veldig greit å bli informert om dette enten det er midt under det hele eller på forhånd. 

  • SENDT PÅ SYKEHUSET

    • 27.01.2013kl.11:44
    • (5)


    Hei mine fine lesere. Selv om jeg ikke har vært en så flink blogger i det siste så har ikke lesertallet sviktet meg. Dere er så fine dere. En liten oppdatering, det er snart tid for meg å reise hjem, halve året mitt er omme og det er på tide for nye utvekslingstudenter å forberede seg på den fantastiske reisen de skal ut på. Jeg er preget over en aldeles liten eller ikke helt liten, men ja jeg fikk en del spørsmål hvorfor jeg var på akkutten. Jeg var på skitur med vertsfar og det siste jeg kan huske er å ikke klare å bevege meg. Jeg ble sendt til akkutten og tatt videre til sykehuset. Jeg fikk bekreftet jeg hadde en hjernerystelse og at jeg måtte være opp til 10 dager unna alt. Det betydde null skole, null lekser, null lesing, null teksting, null alt. Kunne ikke engang gå en tur i nabolaget. Hjerterytmen min måtte ligge på 70% som betyr at jeg ikke kan trene eller være i noe som helst aktivitet. Men ta det helt med ro, jeg hadde noen tøffe dager men det hele over nå. Eller jeg er på bedringens vei. Dette er første dagen jeg har kunnet ta bruk datamaskinen eller i det hele tatt noe elektronikk.. Folk har vært snille, alt for snille. Mange fine meldinger av kjente og kjære som bryr seg og i går dukket det opp hele to besøk til meg og mange fine gaver. Ting går veldig bra her nede, jeg har begynt å skrive en slags "dagbok" eller skal jeg si journal der jeg skriver ned mine tanker om alt og ingenting. Litt sånn som jeg gjør på bloggen. Men føler den begynner å ta litt over for bloggingen. Men det skal jeg ikke få la seg skje, enn så lenge.  

     

    Love and kisses, Natalie. 

  • TSUNAMIVARSEL

    • 05.01.2013kl.11:30
    • (9)


     

  • UTVEKSLING: FREMTIDIG BREV TIL MEG SELV DEL 1

    • 05.01.2013kl.00:39
    • (6)


    I det jeg åpner postkassen i dag finner jeg et brev til meg og når jeg åpner brevet ligger det enda et lite brev i konvolutten. Fra meg! Et brev jeg skrev under forberedningshelgen i Oslo. Et brev til fremtidige meg. Det har gått et halvt år siden. Det er helt sykt hvor fort et år virkelig går!

    27.05.13 Vandreheim

    Kort tid og jeg har rukket å blitt kjent med så mange koselige mennesker. Mennesker som går igjennom akkurat det samme som meg akkurat nå. Jeg er så nervøs og så redd! Redd for å forlate alle, venner, mamma, pappa, resten av familien og klassen min ikke minst. Alle disse spørsmålene jeg har..Vil jeg passe inn? Vil de like meg? Hva med vertsfamilien da? Vil jeg få søsken? Store eller små? Vil vi ha de samme interessene? Likevel jeg har alle disse spørsmålene gående i hodet mitt som alle de andre rundt meg så kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg. Håper jeg får oppleve så mye på dette året. På så kort tid, som i Paris. Men vet dere hva? Uansett hva som måtte skje så tar jeg et steg om gangen. Jeg skal leve livet som det skulle vært min siste og tenke for hver gang "What if tomorrow never comes?!"



    Det har seg ikke sånn at jeg vil forlate mine kjære her hjemme, men jeg vet at de alle unner meg dette året. Dette er noe jeg gjør for meg selv. Tenk hvor selvstendig jeg vil bli, tenk på alle de fine båndene jeg vil få med mennesker på andre siden av jorden og tenk hvor mange fantastiske minner jeg kan få ta med meg livet ut. Håper jeg kommer til å trivest med vertsfamilien min. 

    Så mange følelser en kan ha på engang, jeg er nervøs redd, spent, glad, trist, sinne og usikker. Åh gud. Så mange tanker og følelser PÅ ENGANG. Men en ting jeg må huske på er å være "open minded og si ja til alt som er lovlig. Dette er absolutt et motto jeg må ha i bakhodet og følge. 




    Nå er vi alle samlet rundt en stor ring med alle de andre utvekslingstudentene fra New Zealand. Dette er vår siste dag sammen! Snart skal vi alle ut å reise på egenhånd til alle mulige retninger. Kjenner det kommer til å bli veldig trist å forlate alle disse herlige menneskene jeg har rukket å blitt kjent med på disse få dagene. Disse menneskene er slike mennesker jeg vil ha med meg resten av livet. Håper det er slike mennesker jeg vil møte på  i USA..jeg mente Canada.Det her er bare så uvandt...For det var jo USA jeg ville til. Men vet du hva? Jeg har alltid gjort det beste av hver situasjon og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! Jeg er sikker på Canada vil bli like så bra, ikke så bedre! Det er hva man gjør det til. Det er ikke alltid ting går din vei, den veien du ønsket det skulle gå men sånn er det bare. Håper jeg lærer meg å åpne meg opp for andre nå som jeg skal befinne meg på andre siden av jorden. 



    Oi, nå var det nettopp en jente som fikk seg en vertsfamilie i New Zealand! Å se gleden hennes var fantastisk å se. De fleste her har fått vertsfamilie allerede, med og uten barn. Så mange vertsfamilier der ute! Håper jeg kommer til å få en snart. Jeg har ikke noen store ønsker, men jeg ønsker jeg kunne fått noen søsken som var eldre enn meg. (Brødre?) men det viktigeste er å ha en familie som er god! Og da spiller det absolutt ingen rolle hva familien består av. Har de dem rette verdiene her i livet så er det ganske så likegydldig for meg. 


    Den dagen dagen jeg mottar dette brevet så vil jeg minne deg på at det virkelig er i gang! Drømmen du har drømmet så lenge om å få er her. Du er i Canada, fantastiske Canada! Og den vertsfamilien du var så nervøs å ikke få har du alt fått. "Don't dream it. DO IT" og her er du! 

    Nå blir INTO t-skjorter og bagger delt ut. Åh gud vi er så nær! Nær drømmen vi alle i dette rommet har. Jeg vil takke dere alle for en fantastisk fin helg, og ønsker dere alt godt. 

    Dear God, make my wish come true.. 

    kisses..!
     

  • LOST

    • 03.01.2013kl.12:59
    • (3)


  • NEW YEAR'S PARTY

    • 02.01.2013kl.12:00
    • (7)


    Like før jul bestemte vi oss for å ha en fest for ny året! Vi inviterte rundt 30 personer, familie, venner kjente og kjære. Så det skulle nok bli fult hus! Dagen før dro vi rundt i byen for å kjøpe inn ting til festen. Vi gikk inn til en butikk som hadde all slags party decoration du kunne så ha drømt om! 



    Festen var vellykket! Jeg har ikke hatt det så moro før. Når klokken slo midnatt satt vi alle samlet rundt tv'en å telte ned sekundene 3-2-1 så slo klokken og konfetti og ballonger kom fra alle kanter og vi jublet for full hals! Etterpå ble vi så giret å gjøre det igjen at vi tok det i reprise hele 12 ganger og jeg telte. Latter og tårene bare kom som bare det, og det var en fantastisk måte å ønske ny året inn. Helt fantastisk.




  • JULEGAVER

    • 28.12.2012kl.18:00
    • (8)


    Fikk spørsmålet hva jeg fikk til jul i år, og så klart glemte jeg å ta bilde av alt sammen..men...men. Å befinne seg på andre siden av jorden er en gave i seg selv, faktisk det å være utvekslingsstudent er en gave i seg selv. Julen 2012 var en jul jeg aldeles ikke grudde meg til, tvert imot jeg gledet meg! Jeg hadde ingen forventinger til gaver, jeg fortalte familie og venner hjemme i Norge at de aldeles trengte ikke å tenke på meg for det er kun et år jeg er borte så jeg trengte ikke noe gaver. 

    Så jeg trengte kun å tenke på gaver til vertsfamilien min her i Canada. Så når det var ferdig så sier søsteren min "Vet du hva Natalie? Halv parten av gavene under treet er til deg." Og jeg ble helt overrakset, måpte faktisk. Familie jeg aldri har møtt før hadde lagt gaver til meg under treet, og plutselig kommer vertsfamilien inn døren med gaver fra Norge! Jeg ble så overrasket av det hele! For selv om jeg hadde bedd dem om å ikke gjøre det så gjorde de det likevel, og jeg kjente det var godt å kunne åpne gaver fra familie og venner hjemme i Norge på julaften også.


    Vertsøsteren min laget disse buksene til meg!! Jeg har aldri møtt henne før siden hun bor i en annen provins enn oss, men så tenkte hun på meg likevel. Ååh!! ♦


    Jeg kan ikke tro jeg fikk et pandora armbånd! Jeg satt der bare å måpte! Dette fikk jeg av faren til vertsøsteren min sammen med Paul McCartney biletter!!!! ♥ På armbåndet mitt hadde jeg et lite charm som stod "Sarah" gravert inn. Og på Sara's var det Natalie som var gravert inn. Noe så fint!!


    Jeg og vertsøster gikk til postboksen og hun drar ut en pakke til meg og sier "It's for you" jeg ser på avsenderen og det er fra mine bestevenninner Kristina og Helene, da kunne jeg ikke la være å la tårene falle for jeg ble så overlykkelig! Å befinne seg på andre siden av jorden så er det godt å få fine bekreftelser at det er så mange som bryr seg der hjemme! Ååh. ♥ I love you guys. 

    Jeg fikk masse fint fra kjente og kjære. Masse masse gaverkort som kan komme godt til nytte! Og masse fine andre ting. ♥ Det var veldig mage fine personlige gaver noe jeg setter så stor pris på. Halve bordet var det fine gaver til meg, jeg er så takknemmelig for alle gavene, men mest av alt er jeg så takknemmelig for de vennene og familien jeg har her og hjemme i Norge. Bless you all, fine mennesker.

    Så fikk jeg til sammen 4000,- inn på kontoen min, som nå er borte.....Masse regninger som måtte betales.

    Senere kommer et juleinnlegg om hvordan den magiske julen min var her i Canada. Jeg er så heldig og så lykkelig. 

    Hvordan var julen deres? :-)

  • DEN FINESTE MÅNEN JEG NOEN GANG HAR SETT

    • 28.12.2012kl.12:00
    • (7)


    "Natalie!" roper vertsfar fra neden ifra. Jeg roper "Yes?" tilbake og han sier "Come down here and bring your camera!" Jeg springer ned så fort jeg bare kan og har kameraet i hånden. I det jeg tar opp døren får jeg øye på den fantastiske fine månen som er der ute! Det aller første jeg la merke til når jeg kom til Canada var den fantastisk fine månen her, den er jo den samme i Norge men her er den så mye nermere!

    Jeg tenker sånn på bestefaren min hver gang månen titter frem han sa engang  En gammel sjømann som jeg hadde gleden av å arbeide sammen med i mange år sa som følger: Når førstereis guttene fikk hjemlengsell Skulle de bare gå ut og se på månen for den er den samme som den vi har hjemme. Verden er ikke større en som så." 

    Husker jeg og beste venninnen min stod fremfor eiffel tårnet midt på natten å så på den fine månen som lyste opp. Det var helt nydelig! 

    Første gangen jeg kom til Canada og månen lyste opp sier jeg til en av de canadiske guttene som snakket med meg "Oi...se på den månen da" og han bare "mhm.." som om det var noe han så hver enese dag..Som han sikkert gjor også. Men for meg var dette så nytt og så fint!

    Om dere noen gang drar til Canada BC se på den fantastiske månen her! 

    Hva syns dere om bildene? ♥

  • BESTE JULEGAVEN

    • 27.12.2012kl.12:00
    • (4)


    Fikk spørsmålet: Hva var den beste gaven du fikk denne julen? 



    Noe som ikke var vanskelig å svare på i det hele tatt. 24 Desember, dagen vi dro over til Vancouver så sier vertsfamilien min: Så, Natalie..Har du tenkt å ringe hjem?

    Jeg så bare på dem og sa: Hjem? Som i Norge? Hm..jeg vet ikke..Jeg snakker jo med de ganske så regelmessig på skype...
    De bryter ut og sier: Men..Natalie, hadde jeg sendt Sarah ut (vertsøsteren min) så hadde jeg satt virkelig pris på at hun ringte hjem. 
    Så etter hvert bestemte jeg meg for å ringe mamma, pappa, bestefar, besetmor og Kristina. Jeg fikk svar forskjellige tider på dagen.
    Først hører jeg pappa ta telefonen klokken 06.00 om morgenen og det gjør virkelig godt å bare høre stemmen hans igjen. Tårene mine klarer jeg ikke holde fra å falle, det var bare så godt. 
    Etterpå ringer jeg hjem til bestemor og bestefar, klokken er no blitt 07.00 og jeg hører han sier: Ja hallo? Som han alltid gjør.  Å høre stemmen hans tar pusten fra meg..Jeg har vært her i i fire måneder og ikke snakket med han siden så det var godt å få høre stemmen hans igjen. Jeg sier "Hei..bestefar!" Han sier hallo tilbake uten å skjønne det er meg. Men gleden i stemmen hans når han skjønner det faktisk er meg, ååh det var deilig!

    Så var det mamma sin turen, jeg måtte ringe henne hele 10 ganger...Opptatt dame ja.. Men hun ble helt i hundre når hun hørte det var meg. Kunne høre den store gleden i stemmen hennes.

    Til slutt var det bestevenninnen min Kristina, hun tar telefonen og i det hun skjønner det er meg roper hun inn i telefonen "NEEEEI?!" Å høre henne så glad gjorde virkelig dagen min, nå kunne julen begynne for fullt! 

    Råd til dere fremtidige utvekslingsstudenter. Ring hjem på julaften! Selv om du snakker med dem hverdag over facebook eller skype. Det er noe HELT annet å ringe dem, det er noe dem ikke forventer å det gjør dem virkelig glade. Og de setter så pris på det. ♥

    Så mitt endelig svar er: Vertsfamilien min og gleden til familien min hjemme i Norge. 

  • SVARER På SPØRSMÅL ANGÅ UTVEKSLING

    • 24.12.2012kl.01:14
    • (2)


    Har du noen i kikkerten der borte?
    Nei. Har heller ingen planer om det. 

    Får du pyntet deg?
    Nei.

    Bruker noen hæler på skolen?
    Nei. I så fall så er de ultra stygge. Altså ikke noe Norsk ungdom ville sett seg offentlig i. 

    Er det mange kjekke gutter på skolen din?
    Kan jeg la være å svare på det spørsmålet?.......... 

    Er det mange som dater i Canada som i USA?
    Altså, det er kjærestepar over alt. HELE TIDEN. Og det blir slutt sånn annen hver uke, så finner de seg noen nye . Snakket med min venninne Alma som befinner seg i Toronto hun fortalte det var akkurat det samme der og det hele gjorde henne kvalm. Noe som er til å skjønne..

    Hvordan er nivået på skolen i forhold til i Norge?
    Det spørs. Media fagene er enkelt siden jeg fikk basic grunnlag fra VG1. Engelsk er krevende, til og med Canadiske elever sliter... Min beste karakter hittil har vært A+ noe jeg er svært stolt av. Og min dårligeste rundt 3... Writing, er helt sykt vanskelig. Vi fordyper i skrive teknikker jeg ikke engang visste fantes! Til slutt har vi gym og det er nok så vanlig nivå vil jeg si...

    Vær ærlig. Vil du anbefalt å reise med INTO til andre som skal på utveksling?
    Her får dere et stort JA fra meg. Så absolutt.

    Får du pakker fra Norge?
    Jeg har ikke fått noen pakker enda..Men det er egentlig fordi jeg ikke vil ha noen, jeg har mer bruk for penger for å si det sånn. Og om jeg ønsker meg Norsk mat eller godteri stikker jeg bare på butikken, for der har de alt fra Norsk sjokolade til flattbrød! Jeg vet jeg er super duper heldig. Også vet jeg at det er en pakke på vei fra min søte mamma, selv om hun absolutt ikke trengte å gjøre det..

    Hva med alkohol?
    Ja hva med det? Jeg drikker ikke her. Har heller ikke tenkt å gjøre det. Jeg vil ikke kaste bort  165 - 175 000 kroner fordi jeg drakk. 

    Nevn noe som du finner morsomt. 
    Okey..hm..Jeg har alltid vært høyere enn guttene til jeg sluttet å vokse på 1.60 og de fortsatte og er nesten 2 meter nå id ag. Men guttene her..de er på samme høyde som meg. Jeg finner det...veldig morsomt. Ikke attraktivt, men morsomt. 

    Hva skjer med outfit bildene?
    Ja, her er greia.. Jeg har rett og slett ikke tid...Og stilen min har blitt VELDIG casual...............:(

    Hva er inn?
    Som i mote? Eh..Alle gutten går i caps og alle jentene går i yoga pants med sleng ved føtterne.

    Får du noe besøk av familie eller venner fra Norge?
    Jeg ville ikke at mamma skulle komme bort. Det ville bare blitt rart...For jeg føler jeg er to forskjellige liv her og i Norge. Hørest veldig rart ut. Men dere ville ha skjønt det om dere også befant dere på andre siden av jorden med en annen familie enn din egen. Forresten håper jeg på at Hanne kommer bort en liten tur, det hadde vært konge. Men jeg har ikke så store forventinger når flybiletten ligger på 15 000.

    Var du en veldig hjemmekjær person før du reiste?
    Når jeg var mindre kunne jeg ikke engang overnatte med slektninger fordi jeg fikk så hjemlengsel. Måtte ringe hjem og fortelle mamma og pappa å hente meg. Det var veldig ille. Men når jeg ble eldre tror jeg egentlig jeg vokste litt ut av det. Jeg hadde perioder jeg var så vidt hjemme. Nesten bare med venner hele tiden, så roet det seg. Tror Paris turen var det lengste jeg har vært borte fra mamma og pappa. Men det klarte jeg jo helt fint. Så ja jeg er svært hjemmekjær. men ikke så mye nå lengre.

    Har du vurdert å dra hjem?
    Helt ærlig, tanken har vært der. Men jeg ga ikke opp, for jeg er fortsatt her er jeg ikke? 

    Kan man gå på flere sporter?
    Ja, du kan gå på så mange du vil. 

    Hva er favoritt godteriet ditt der?
    Hm..hard one. Må være caramel apples! Best thing ever. Det er nok noe jeg kommer til å savne masse.

    Føler du at du går glipp av noe?
    Nei..ikke sånn egentlig. Når jeg spør familie og venner så får jeg tilbake "Du vet...det samme gamle" Så sitter jeg her og har tusen ting å fortelle dem! Føler det er mer de som går glipp av noe.

    Har du blitt bedd ut på date? Hva svarte du?
    Ja, twice men ganske så indireke. Jeg lo og gikk min vei. 

    Kan du fortelle den kleineste kommentaren du har fått?
    Siden det ble stilt rett utender date innlegget så tolker jeg det er rettet til det. Hm..Må nok være når jeg skulle kjøpe meg min nye Iphone. Plutselig bryter gutten som selger meg iphonen ut: 
    Selger: I just have to tell you, you are damn gorgeous.  
    Meg: Oh..thank you for that.
    Selger: Ey, don't thank me, thank your parents. And I am just telling the truth... 

    Har flere morsomme situasjoner, men det der var det kleineste...Takk foreldrene dine liksom..what? 

    Sitter du mye alene å kjeder deg?
    Nei..aldri. Når jeg er på rommet mitt alene er det fordi jeg trenger litt tid for meg selv. Og når jeg kjeder meg går jeg ned for å finne på noe med familien.

    Må du kjøpe ting som tannkrem, tannbørste, shampoo, osv selv? 
    Vertsfamilien min er super når det kommer til slike ting, så jeg trenger ikke betale det. Men det er ikke et krav at det skal gjøre det.

    Hvor ofte ringer du hjem til familien din?
    Hm..ikke ofte. Mamma ringer meg i blant for å høre hvordan jeg har det. Siden jeg er alenebarn så skjønner jeg godt at familien min tar dette veldig hardt. Noe alle sier til meg konstant. Før var det veldig ille, mamma ringte meg seriøst hver dag for å spør hvordan ting gikk. Men jeg er glad hun gjorde for ting var ikke så bra en god stund.

    Din beste opplevelse?
    Utvekslingsåret mitt begynte fra det øyeblikket jeg satt meg på flyet fra Molde. Og siden da har jeg mange fine opplever, så for meg å velge en er umulig. Den første må vell være når Dina banket på døren på hotel rommet mitt og jeg hopper i armene henne.  Andre må være orientation campen i Toronto, minne for livet sier jeg bare.

    Hvordan er det å bo med en vertsfamilie?
    Veldig veldig veldig bra. Jeg kunne ikke sett for meg noe annet. 

    Hvor mange kofferter kan man ta med seg?
    Det spørs jo flyselskapet man reiser med. Men fra Norge til London var det en koffert man kunne sende og en håndbagasje, det kunne jo vært en liten trillekoffert så om du vil telle den så blir det jo to. Men fra London til Canada reiste vi med et flyselskap som lot os ha to kofferter vi kunne sendte med oss. Men så hadde vi ikke noen ekstra handbagasje på grunn av flyet fra Norge. 

  • 2012 - ÅRET MITT

    • 23.12.2012kl.14:00
    • (4)


    2013 begynner å nerme seg så jeg tenkte å summere opp mine beste minner så langt! 

    Januar: Jeg bestemte meg 100% for å søke meg inn som utvekslingstudent. 

    Februar: Dro til fantastiske Thailand med mamma.  

    Mars: Haha, fikk et søt påskeegg med Hanne. 

    April: Husker ingenting fra April..Det snødde mye. 

    Mai: Herlighet Mai var en crazy måned! 
    Random fyr satt seg ned på knær og sang Justin Bieber nyeste singel da. Trykk her for å lese innlegget.


    Juni: Dro på midtsommerjazz med mine aller bestevenninner og fikk oppleve James Morrison, Jarle Bernhoft, The Brazz Brothers, The Brazz Brothers, Lars Winnerbäck og så mange mer! Det var helt fantastisk. Les om det her.



    Avslutter vg1 med Akademiet Awards og får utdelt prisen "Årets omsorgspris" Det rørte meg virkelig til tårene!


    Jeg drar til Trondheim med min bestevenninne Kristina. Så drar jeg videre til kjærlighetensby Paris!! (igjen)

    og fra Oslo til Paris møter jeg Jarle Berhoft!!! Og han setter seg rett ved siden av meg, oh myyyyy..

    Juli: Jeg kommer hjem fra paris og drar med på mange fine familieturer med familien min. 


    Kristina ba meg over for å lage meg en koselig lunch!

    Molde jazz med fin jenta!

    Alle de fine turene til Giske.

    August: Måtte si farvel til mine kjente og kjære. Noe av det vanskeligeste jeg har måtte gjort noen sinne. (Les om det her)

    Så var det orientation camp og jeg fikk møte en hel del fantastiske mennesker! Her danset vi for 200 mennesker midt i byen Toronto!!! 

    September: Jeg møtte vertsfamilien min for første gang og her har dere hisroien om min første pinlige skoledag. Heh heh.

    Så hadde jeg tidenes opplevelse, backstage, vip seats og hele pakka. Les om det her

    Oktober: Halloween, med både fyrverkeri og alt! Les om det her. Så feiret jeg min aller første Thanks giving med familien. 


    Ramset opp hva jeg hadde gjort så langt dette året i bilder. Se det her.

    Dro til Vancouver for første gang og gjorde en del shopping, heh heh. 

    Kjøpte blomster til en buss sjåfør og han han ble helt rørt og fikk tårer i øynene. Made my day and his.


    November: Byttet vertsfamilie.

    Dro på basketball game for the first time!


    Dro på Paul McCartney med vertsfamilie nummer to. Tidenes oppelvelse uten tvil. Stor Beatles fan så dette var STORT. Fyrvekeri og Paul McCartney i hele 3 timer, helt fantastisk! Les om konserten her.



    December: Pyntet huset på skikkelig Amerikansk, mente Canadisk vis!

    Vi dro å skøytet! Første gangen på flere år og første gangen i Canada! 

    Vi besøkte tidenes mest koseligeste julebutikken noen sinne!


    12.12.12 klippet håret mitt for kreft. Les om det her.

    Det begynte å snø for!!! 


    Se så fiiint!

    Året mitt så langt har vært så lærerik og så fantastisk jeg har ikke ord! Og nå befinner jeg meg i Canada, hvem kunne tenkte seg det? 

  • HEMMELIG BEUNDRER HER I CANADA

    • 20.12.2012kl.15:00
    • (4)


    Siden det er desember er så mye som skjer for tiden, på hjemmebane og på skolen! Nå har vi begynt med candy grams! For dere som har sett Mean Girls vet nok hva jeg snakker om, for dere som ikke har sett filmen her har dere en liten snut: 
     

    Så man kjøper en candy cane og sender den videre til noen man er litt ekstra glad i. Først skjønte jeg faktisk ikke bæret av hva som foregikk. Fikk en candy cane av læreren min (som er en voksen mann i 40-50 årene) jeg takker pent og jeg er en av de eneste som mottar en så dette syns jeg var rart. Favoritt elev eller noe? Heh heh, kødda. Uansett, jeg forteller dette til vertsfamilien min at jeg fikk en candy cane av læreren min. De spør meg hvem som er læreren min og jeg svarer en voksen mann i 40-50 årene. De blir litt skeptiske og spør meg hvem andre fikk en? Jeg svarer med bare jeg og en annen. Dette syns de var svært rart, og avsluttet samtalen med "creepy" 

    Senere fikk jeg vite at jeg aldeles ikke fikk den av læreren min, noen hadde sendt den til meg men gått igjennom læreren min. Så nå hadde jeg en mystisk beundrer, noe som var svært spennende så lenge det varte. ♥ Skulle ønske vi gjorde slik i Norge.

    Ryktene sier at det har blitt solgt opp til 1000 candy canes og det er jo bare helt fantastisk bra!  

  • GOODBYES ARE NOT FOREVER

    • 20.12.2012kl.07:10
    • (2)


    Fire måneder og bestevenner ble vi. Nå er det tid for å skilles og hele meg er helt knust. Å miste mine nermeste personer her vil bli så hardt for meg, for de betyr så himla mye. Jeg skal være ærlig med dere, å ta farvel er den værste jeg vet.  

    Jeg er verdens dårligeste person når det kommer til å ta farvel med noen...Så klart er det ikke for alltid, men der og da kjennes det sånn. I dag tok jeg farvel med min kjære veninne Laura. Vi satt på bussen og plutselig begynner hun å gråte og da tar tårene mine til å komme også. I morgen skal jeg ta farvel med min kjære Sara og det er jeg kjempe nervøs for. Gråter allerede nå! Hele meg er helt emosjonell akkurat nå. Jeg gruer meg bare sånn. For jeg vet det vil være lang tid før vi får sett hverandre igjen, kanskje opp til hele to år. Åh...herlighet vil ikke tenke tanken engang...Det positive er at både Sara og Laura bor i Barcelona så det blir ikke lange distansen når jeg kommer for å møte dem. Så har vi alt planer om å møtes i Paris! Vakre Paris ♥

    Kan ikke tro fire måneder har gått. Vips! Bare sånn. Det får meg til å virkelig nyte hvert eneste øyeblikk for det går så fort. Vips så er det over. I will miss these moments with you guys..

  • ALDRI SETT NOE LIGNENDE

    • 19.12.2012kl.07:53
    • (0)


    Så jeg står i køen for å ta ut penger med en gruppe venner. Plutselig dytter venninnen min i meg og sier "Natalie, jeg må fortelle deg noe. Men ikke nå." Hvordan kan hun si noe sånt og forvente at jeg kan vente til vi skal ut? Vi var jo nesten helt bakerst i køen, og jeg var nyskjerrig så jeg ba henne være så snill å bare si det nå. Hun kviskrer til meg "Ser du han mannen som triller en barnevogn fremfor oss i køen?" Ikke at jeg la merke til han før, men jeg nikker og spør "Hva med han?" Før jeg vet ordet av det snur han seg og har KNALL RØDE ØYNER. Jeg kan ta hånden på hjerte og skal fortelle dere han var ikke var albino, han hadde kontaktlinser som lyste opp hele rommet og ikke nok med det han hadde to hull i ørene og i de hang det store "søte"  (om jeg kan bruke det i denne sammenheng) marihøne øredobber. Ja...her var det så en mann i 40 årene med en liten jente på slep. Nesten som man skulle begynne å lure på hvem som faktisk var den lille jenta. Men greia var han hadde på seg skikkelig baggy gangster klær så kommer øreringene og de freaky øynene. Uansett, bare en vanlig dag i banken liksom. HELLO CAAAANADA



  • SVARER PÅ SPØRSMÅL ANGÅENDE UTVEKSLING

    • 17.12.2012kl.20:39
    • (2)



    Jeg har veldig lyst til å dra, men jeg er ikke helt sikker.

    - Hva er de mest positive sidene?
    - Er det veldig vanskelig å passe inn?
    - Er det veldig likt filmer? 

    Jeg anbefaler deg å ta sjangse å reise. De mest positive sidene? Åh det er så mange. Du lærer så mye om deg selv. Jeg har aldri trodd jeg kunne være så sterk som jeg har vært her. Det er vanskelig å forklare man må nesten bare oppleve det selv! Man blir så selvstendig, du aner ikke. Man bygger minner og kontakter som en kan ha for resten av livet, lære nye skikker og tradisjoner. Jeg kan kanskje lage et innlegg!

    Vanskelig å passe inn? Det er egentig veldig opp og ned. Det spør hvordan du er og hvor du kommer. Selv har jeg følt det har vært litt vanskelig, men det har vært siden ting gikk veldig dårlig med meg for en stund. Men nå føler jeg det går veldig bra. Alle er så fasinert på det Norske, haha. 

    Likt som i filmene? 
    Ja og nei. Det er svært likt film egentlig. Bare ikke bli skuffet, for alt er ikke likt. Bare slike små ting. Kantine, gulebusser, speaker, kassetv med skole news, overpyntede hus osv.


    Hvor i Canada er du, hva heter byen?
    Jeg bor i regionen BC (British Columbia). Og befinner meg rett ved siden av Vancouver, på en plass som heter Vancouver Island.  


    Kan du legge ut litt flere bilder fra hverdagen din, sånn litt rundt om kring der du bor og på skolen, slik at vi kan se hvordan det ser ut i Canada :) ? 
    Kan prøve på det. Er bare at det er så masse som skjer for tiden, men ja jeg skal prøve.  


    Er du fornøyd med vertsfamilien din?
    De jeg bor med er vertsfamilie nr 2. Men ja, jeg er svært fornøyd. Jeg er lykkelig.


    Hvilke sporter er mest populære i canada? Har de for eksempel svømmelag på skolen din? 
    Det er helt klart hockey, Hallo, Canada, Hockey. De er helt gale etter det, eller Amerikansk fotball. Og på skolen min har så mange ulike sporter å velge mellom, tror de har alt. Vet ikke navnet på halv parten en gang. 

    Kan du skrive ned tips til andre utvekslingsstudenter om hvordan vi bør forberede oss?
    Det kan jeg nok gjøre i et senere innlegg. Men psykisk så absolutt. 

    Hva skrev du i brevet til vertsfamiliene?
    Jeg skrev et veldig veldig veldig langt brev. Jeg var veldig personlig noe som er veldig viktig. For det lille brevet er det eneste lille inntrykket vertsfamilien får av deg. Og da er det viktig å være personlig, åpen og ærlig. For hvem vil vell komme i en heilt motsatt familie på grunn av mikset informasjon?

    Kan du filme litt?
    Klart jeg kan! Har alt en liten JB film på lur. haha. 


    Hvordan er temperaturen i canada? Du går ganske mye i shorts. Kan det ikke bli veldig kaldt i canada?
    Seriøst, jeg visste INGENTING om Canada før jeg dro. Alt jeg visste var at det ville bli piss kaldt her nede. Så kofferten min var full av ullsokker, ullgensere, devold and you name it. Stor feil. STOR FEIL. Dro fra pisskalde Norge til Toronto der var det 30 grader og her stod jeg i Toronto med ullklær....................Det resulterte med at jeg måtte kjøpe meg masse sommerklær. Så fløy jeg videre til BC (der jeg bor) og det er faktisk Canadas varmeste plass som ligger på samme kyst som California. Her blir det sjeldent under minus, igjen. Her sitter jeg med ullsokker. Men ja, Canada generelt kaldt. Noen plasser er det til og med isbjørner og 40-50 minus. Ikke dra dit. Men i går snødde det for første gang så det kan bli litt sånn små kaldt!

    Elsker at du blogger mye<3
    Tusen takk for det, vamer ♥ 

    Hei, jeg selv har bodd i Canada 8 år av hele mitt liv og jeg er 15 forresten, akkurat nå bor jeg i Norge. Da jeg kom til Canada var det selvfølgelig vanskelig men du blir vandt til det til slutt. Sommer av 2013 skal jeg flytte tilbake til Toronto forresten, men denne gangen skal jeg alene og da skal jeg bo der til jeg er ferdig med utdanningen. Jeg selv er veldig glad for å ha fått denne muligheten, er ikke alle som har fått. Hverdag gleder jeg meg å komme til bloggen din å finne noe nytt om hvordan du har det og selveste Canada, Takk for at du deler året ditt med meg og andre :D
    For en herlig kommentar, tusen takk for den. Tusen takk for det er slike søte personer som deg der ute! Lykke til med å flytte tilbake til Canada, landet så fantastisk! Og Toronto? Din heldiggris. xoxo. 


    Hvorfor valgte du Canada?

    Jeg kan lage et innleget om det. For det er en LANG historie. Haha. 

  • ÅRETS FØRSTE SNØ!

    • 17.12.2012kl.17:05
    • (14)




    Canada begynner å føle mer som hjemme nå! Håper bare den varer helt til jul! 

    Er det snø hos deg?

  • 12.12.12 - KLIPPET HÅRET FOR KREFT

    • 16.12.2012kl.11:00
    • (7)


    Du vet den følelsen når man alltid har hatt lyst å gjøre noe, men aldri faktisk gjør noe med det? Den følelsen har jeg hele tiden. Jeg vil gjøre absolutt alt, men så enten glemmer jeg det eller finner en unnskyldning for å ikke gjennomføre det. Så 12.12.12 bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg lenge har tenkt å hatt lyst å gjøre men ikke tørt. Jeg klippet håret mitt for kreft, for at håret mitt skal kunne bli laget til en parikk til de som har mistet håret sitt under behandling.

    I det frisøren skal klippe håret mitt sier hun *So are you sure?* jeg lukket øynene og sa "Just do it" og vips var håret klippet og det hele gikk opp for meg at det var borte. Jeg kan ta hånden på hjerte og si dette var det jeg ville, men jeg har dager jeg savner det. Men så tenker jeg tilbake til de fine menneskene som vil ha mer nytte av håret mitt enn jeg. Mitt lille bidrag er ikke så alt for stort, men jeg gjør en forskjell. 

    Så hvordan liker dere mitt nye hår?

  • A HOLE IN YOUR BLOG

    • 16.12.2012kl.07:00
    • (0)


    Det som skjedde fredag var helt forferdelig. 20 små barn og 6voksne, det er jo helt forferdelig. Vi var samlet i kirken i går og vi alle var helt rystet av tragedien. Alle de små barna rundt oss som var så høylytte og lekte rundt i kirken. I det vi snakker om tragedien ser vi småbarns mødre tar opp ungene sine, kysser dem på hode og holder dem så hardt inntil seg som om de aldri ville latt dem gå. De visker inn i ørene til dem "mommy loves you". Jeg blir helt skjelven av tanken. Sender alle mine tanker til Connecticut.  

     

  • MY ROOM: CHRISTMAS LIGHTS

    • 05.12.2012kl.12:00
    • (13)


    Vertsmor kom inn på stuen og sa "Natalie, I have some christmas lights for you that you can hang up in your room if you wish. I choosen the color pink for you because you are more the girly one" Ååh, love her. Og se så fint resultatet ble!! Er kjempe fornøyd og jeg må si jeg gleder meg til å gå til sengs allerede. 

  • NÅ KAN JULEN BARE KOMME

    • 04.12.2012kl.18:43
    • (3)



    Her var vi alt i gang å pakke ut eskene! Se de søte julestrømpene på peisen, stockings for første gang! wiii!!



    Søster og kjæresten til broren min ♥

    Bror, søster og Jackie ♥

    Sara ordner til the christmas village!


    Hva syns dere?

     

  • KONSERTEN VAR FANTASTISK

    • 03.12.2012kl.05:10
    • (1)


    Paul McCartney konserten var fantastisk, jeg har ikke ord! Jeg er så fantastisk glad for at jeg fikk oppleve dette med familien min. Vi bodde midt i byen og bare få minutter unna stadioen. Utsikten var fantastisk og opplevelsen er og vil bli uforglemmelig. Føler meg virkelig som verdens heldigeste jente i hele verden. 

    Leiligheten vår som var midt i byen men den fineste utsikten!


    BC place i bakgrunnen!

    Min fantastiske vertsøster


    Han spilte 50% Beatles sanger, og han var fantastisk. Helt fantastisk. Han holdt på i hele tre timer, og ryktene sier at Bruce Springsteen skulle komme dit å varme opp for han, men flyet hans kom forseint. To bad, men likevel var konserten fantastisk. Kommer nok aldri til å se en like stor legende noen sinne!

  • THE BEATLES: DREAM COME TRUE

    • 24.11.2012kl.12:00
    • (1)


    Jeg har vokst opp med the Beatles på øret og kan sangene og ut! Vet ikke om jeg engang klarer å bestemme meg for en favorittsang, men kan ærlig innrømme jeg elsker Here comes the sun, bringer frem de fantastiske minnene! Vertsøsteren min spurte meg "Så er du noen fan av Paul McCartney eller?" Jeg svarte henne med at jeg ver tidenes Beatles fan og det hadde vært drømmen å sett han live, men bilettene er jo sky høye så håpet var ganske så langt nede. Han er jo det nermeste jeg kan komme The Beatles i dag. 

    Dagen etterpå vekker hun meg opp midt på natten å sier "Natalie!!! Pappa har kanskje biletter til konserten" Jeg visste ikke helt hva det skulle bety. Det var sent, jeg var trøtt og reaksjonen min var ikke helt der den skulle være. Men jeg var jo kjempe glad for å høre det! Men jeg ville ikke ha håpet for høyt oppe om jeg skulle bli skuffet om han ikke hadde dem.

    Dagen etterpå tar jeg meg frokost og setter meg i sofaen ilag med resten av familien. Og søsteren min sier super chill "Så vi skal til Vancouver(stor byen) neste søndag." Jeg reagerer veldig sent og bare nikker i det jeg tar en bit i smørbrødet mitt. Hun fortsetter å sier "Fordi vi har biletter til Paul McCartney!!!" Reaksjonen min husker jeg så vidt, men jeg ble helt satt ut. Visste ikke om jeg skulle gråte eller hva jeg skulle gjøre av meg. Jeg holder meg for munnen og roper mot henne "OH MY GOD" det var for godt til å være sant. Jeg ble så satt ut. Klip meg i armen liksom, han er jo så stor. Tidenes idol, tidenes stjerne, han var med i The Beatles!! HAN KJENTE JOHN LENNON, min helt.


    Har telt ned dagene siden jeg fikk vite det, og nå er det bare to dager igjen! Herregud. Kan det ikke bare bli søndag?! 

    Fikk høre at meste parten av bilettene er allerede utsolgt så hvordan fikk vi tak i dem? Faren hennes var på en auksjon der man må by høyeste pris for å få dem og han vant auksjonen! Han fikk fire biletter og en stor leilighet midt i byen for hele to dager. Hva prisen var ville han ikke fortelle oss, men ryktene sier at dem kostet flesk.

    Jeg er så giret at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg. Det har ikke gått helt opp for meg enda, men på fergen over til Vancouver vil det nok gå opp for meg, håper jeg. Herregud. Herregud. Herregud.

  • OPPDATERINGER

    • 21.11.2012kl.06:17
    • (2)




    Hei søtnoser. Beklager for dårlig oppdatering i det siste. Jeg har så mye å fortelle dere, så stay tuned. I mellom tiden har jeg fått meg Iphone, for kjente og kjære å nå meg.

    Bunom prøver jeg å hete overalt. Instagram, Snapchat og Kik! See you guys. 

    btw: jeg vil svare alle dere som har sendt meg mail angående utveksling her i Canada, ting har bare ikke helt fallt på plass enda.

  • FINALLY I GOT A IPHONE 5

    • 17.11.2012kl.12:00
    • (2)




  • FAMILE BYTTE: I DAG SKJER DET

    • 16.11.2012kl.16:14
    • (5)


    Har en stor klump i halsen og en nervepirrende følelse i magen. Til frokost fikk jeg bare i meg en liten yogurt og en halv pære. Dette er ikke likt meg. Jeg er bare så nerøvøs for dette. Bytte familie bare etter tre måneder? Hvem hadde trodd det...Ikke jeg iallefall. Hadde et stort håp i begynnelsen av året om at jeg kunne være en av de heldige som hadde den samme vertsfamilien ut året. Men sånn gikk det ikke. 

    Jeg skal på skolen i dag, ikke at jeg har så lyst. Fikk til og med valget å være hjemme, men avslo det. Tror egentlig jeg trenger litt tid med vennene mine også, ikke bare alene som jeg var i går. Det er så mange tanker som bare surrer rundt i hodet mitt akkurat nå. Er som jeg skal til å kaste opp hvert eneste øyeblikk eller krympe meg sammen for å gråte. 

    Jeg var forberedt på at det ville bli hardt,  men så hardt? Jeg var absolutt ikke klar for dette. Så kommer alle disse tusen spørsmålene "Gjør jeg det riktige?" Og hvem kan svare meg på det enn meg selv. Meg selv, så her er jeg, på andre siden av verden på egenhånd og tar mine egne valg jeg virkelig må stå for. Ingen vei tilbake...

    Hjerte mitt banker så fort, og hendene mine skjelver. Det jeg gruer meg til er å ta tingene mine inn i bilen og vinke farvel til vertsfamilien min. Jeg tårer opp allerede.. Har til og med skrevet disse søte brevene til dem. Der forteller jeg hvor mye de faktisk betyr for meg, hvor mye jeg vil savne dem og hvor mye jeg har lært av dem. De er tross alt de nermeste jeg har her. Og snart skal jeg reise om 9 timer, 15 minutter og 38 sekunder. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg sånn til dette. KAN IKKE TRO DETTE VIRKELIG SKJER, I DAG!!! 

  • BYTTE VERTSFAMILIE

    • 16.11.2012kl.06:22
    • (8)


    Jeg går igjennom en helt del ting akkurat nå. Ikke vet jeg om jeg faktisk gjør det rette men nå er det sagt og gjort. Ingen vei tilbake. Jeg skal bytte vertsfamilie i morgen, områdsrepresentanten min kommer for å hente meg i morgen etter skolen. Hele meg skjelver som en liten hundevalp. Hendene mine har vært sånn non-stop i hele dag og hodet mitt holder på å eksplodere. Jeg har ikke grått så mye noen sinne. Men hva annet forventer man når jeg skal til å forlate tidenes beste vertsfamilie? Jeg kommer til å savne dem. Fordi jeg har tatt valget å bytte vertsfamilie så betyr det aldeles ikke at jeg ikke bryr meg om dem, for det gjør jeg. I love them to death. De er de nermeste menneskene jeg har her. Og fortsatt etter jeg flytter hus og familie så vil jeg fortsatt holde kontakt med dem. For jeg er fortsatt en del av familien deres. Jeg er så stolt av meg selv for å klare å fullføre dette selv om det er noe av det hardeste jeg måtte ha gjort i livet mitt. Å vite at jeg har familie, venner OG vertsfamilie som støtter meg what so ever og vil kun det beste for meg er noe av det kjæreste jeg kan ha. Her borte har jeg virkelig fått vite hva familie egentlig betyr. Å gi slipp på meg selv om det gjør dem vondt, men at de kun vil mitt aller beste. Jeg kunne ikke bedt for en bedre vertsfamilie. 

    Men så har det seg sånn at jeg skal flytte ut. Kofferten er alt pakket og restene av baggene står klare for morgen dagen. Disse dagene har vært så harde, hardeste dagene jeg har gått igjennom, hånden på hjerte.

    I det jeg pakket kofferten satt jeg å snakket først med mamma så min aller bestevenninne Kristina som sitter i Norge. Med trøstende ord i det tårene mine rann ned kinnet så lukker jeg kofferten min og sier til henne. "Jeg som trodde jeg ikke skulle gjøre dette før om 1 år..." og jeg bryter sammen i tårer.

     

     

     

    Jeg gruer meg til morgen dagen. 

  • GOODBYES ARE NOT FOREVER

    • 15.11.2012kl.06:26
    • (2)


    Har ikke grått så mye noen sinne. Jeg vil bare fortelle alle der hjemme at er bra og at jeg elsker vertsfamilien min over hele mitt hjerte. 

  • 13.11.2012

    • 13.11.2012kl.04:18
    • (2)




  • REMEMBRANCE DAY

    • 11.11.2012kl.22:47
    • (2)




    In Flanders fields the poppies blow
          Between the crosses, row on row,
       That mark our place; and in the sky
       The larks, still bravely singing, fly
    Scarce heard amid the guns below.

    We are the Dead. Short days ago
    We lived, felt dawn, saw sunset glow,
       Loved and were loved, and now we lie
             In Flanders fields.

    Take up our quarrel with the foe:
    To you from failing hands we throw
       The torch; be yours to hold it high.
       If ye break faith with us who die
    We shall not sleep, though poppies grow
             In Flanders fields.

  • FANTASTISK START PÅ MORGENEN

    • 10.11.2012kl.21:54
    • (8)




    Våknet opp i dag og lagde en fantastisk frokost med jentene mine.

  • "BESTIKKELSER" FOR Å FÅ MEG HJEM

    • 10.11.2012kl.12:00
    • (2)


    Dager der hjemlengselen er på det største så får man bare lyst å hoppe på det første flyet hjem for å bare gi en klem kjente og kjære og fortelle dem hvor mye dem faktisk betyr. Og når man får slike søte veggmeldinger så blir slike ting så mye vanskeligere å være her. Kristina er en av mine aller bestevenner og er det noe jeg ønsker mer enn noe annet er å ta første fly hjem for å fortelle henne hvor fantastisk og sterk hun er. 

    Å tilby meg en konsert bilett til København, come an!!!! Tidenes herligeste. I love you hun. ♥

  • VANSKELIG Å HOLDE TÅRENE TILBAKE

    • 08.11.2012kl.12:00
    • (1)


    I dag var det Remembrance Day på skolen vår, den riktige datoen er på søndag. Alle sammen samlet seg i gymmen for å ha en minneseremoni. Det var veldig emosjonelt og vanskelig å holde tårene tilbake. Jeg var ikke den eneste, for det var veldig masse følelser der.

    Skole koret sang, korpset spilte, drama elevene framførte et dikt og flere som har vært en del i krigen var der for å fortelle om dem. Veldig sterkt. - Remembrance Day også kalt Poppy day eller Armistice day på grunn av Poppy er den røde blomsteren, og når de begravde alle likene så endrer jorden seg, og de første som kom opp var blomsteren Poppy og siden har det vært en markering for denne dagen. Er ikke det nydelig? 

  • HJERTEKNUSER

    • 06.11.2012kl.20:03
    • (7)


    Bringer frem så mange fantastiske minner...Paris med Kristina, bussturene med Åshild, og kose studende på Giske...

  • ANGÅENDE HJEMLENGSEL: JUL OG HELLIGDAGER

    • 06.11.2012kl.12:00
    • (2)


    Jeg har hørt av November/Desember er de harde månende. Dette er måndene det vil bli beintøft å være utevekslingstudent på andre siden av jordkloden, borte fra familie og venner. 

    Snøen har alt kommet til Norge, men her vil den kanskje ikke komme i det hele tatt. (Bor på den varmeste delen av hele Canada) er vi heldige får vi snø i 2 uker. Å tenke seg en vinter uten snø er kjempe trist, men heldigvis skal vi til Kelowna og besøke familien der, og i Kelowna blir det ganske likt Norge. 

    Jeg gruer meg egentlig ikke så veldig til julen, er bare så redd hjemlengsel vil komme tilbake. Disse to månende har har vært bein hardt for meg. Psykisk som har gått over til det fysiske. Å ha hjemlengsel er absolutt ikke noe å spøke med. Jeg håper bare ikke den kommer tilbake for fullt til jul...det ville bare vært kjempe trist...

    Jeg kommer nok til å savne den gode julematen vi har, bestemors julebakst, julegrantre åpningen på Vestnes med skolekorpset som åpnet det hele og julenisser som gikk rundt å ga bort godteri og manadriner til alle. Å stå ute i kulden å se lysene tennes i hele byen med mine bestevenner ved siden av meg og en varm kakao eller gløgg i hånden. Invitere jentene over for å ha en dag ute i snøen. Kjøre ned bakken med kjelke og hyle for harde livet. Gå ut å lage snølykt menst pappa måker snø og mamma står i vinduet klar med varm grøt. Og så masse mer, ååh slike ting vil jeg nok savne. 

    Men så sa vertsmor noe veldig klokt til meg:  Man har hele livet å feire samme julen med samme tradisjonene så er det 1 år med en annen kultur og en annen jul. Det får meg til å virkelig bare glede meg og nyte tiden her, for hun har så rett! Helligdager for meg er å være sammen med familien, og her har jeg en familie som jeg er så glad i. Det å samle alle til slike dager er bare helt fantastisk koselig. 

    Jeg vet jeg har noen uleste meldinger på facebook, mobilen, bloggen og e-post men for å være ærlig med dere så er jeg bare så opptatt. En dag skal jeg sette av meg tid til å svare dere alle(prøve iallefall). Jeg setter virkelig pris på alle disse fine ordene og spørsmålene dere kommer med, men nå som det nermer seg jul er jeg bare så redd at hjemlengselen skal komme tilbake for fullt så jeg prøver å ha timeplanen min fullt opp for å ikke ha tid til å tenke på alt der hjemme. Og nå virker det strålende bra! Jeg kan bare ikke ha for mye tid for meg selv. 



  • PHOTO: CANADIAN FALL

    • 06.11.2012kl.05:32
    • (8)


    Det er høst og det begynner å bli kaldt ute, har alt dratt frem termosen og fyller den opp med noe varmt hver morgen i det jeg går mot bussen. Nå i det siste har chai tea vært min favoritt. Er så deilig å ha noe å varme seg på. Fargene på bladene er helt nydelige. Ser alltid ut bussvinudet på vei mot skolen, alle de skarpe spreke fargene som bare lyser opp i det kalde, våte høstværet. Det er bare så nydelig.

    Helt nydelig eller hva?

     

  • MIN CANADISKE HALLOWEEN (sneak peek)

    • 05.11.2012kl.22:03
    • (7)




    Ja det er læreren min til høyre. Gled dere til resten av bildene, hihi!

  • PHOTO: SIDNEY BEACH

    • 05.11.2012kl.17:00
    • (6)


    Det var helt fantastisk vakkert der, tenkte masse på deg bestefar i det jeg gikk rundt på strendene og så alle seilene!

  • BESØKTE SIDNEY I DAG

    • 05.11.2012kl.12:00
    • (2)


    Vertsfar og vertsmor skulle dra til en juleevent for å lage mat (siden de har sin egen mat forretning) så dro jeg med meg jentene for å se byen Sidney. I det vi kjørte imot skiltet Welcome to Sidney sier vertsfar "Vær forberedt jenter, dette er ikke Sidney i Australia hvor man kan gå på operaen. Dette er Sidney i BC, her er det...ja...her er det..De har iallefall en fin strand da" 

    De har slike eventer to ganger før jul som de kaller first chance and the last chance. Det var veldig likt syltemartnan, noe vi har der jeg bor. Her kommer det folk fra fjernt og nært for å vise frem hva de har laget og selge det. Mange flotte julegaver man kan få ut av å ta seg en dagstur dit! Fikk skikkelig julestemning av det hele og det gikk opp for meg at det er kun 50 dager igjen til jul! (49 for dere i Norge, men siden de feirer jul den 25 her så er det 50.)

    Vi måtte opp klokken 7, for å dra klokken 8 og være der 9 for det hele startet 10. Så det ble lite frokost på oss, så når vi kom dit satte vertsfar og versmor i gang å laget litt mat til oss den lille halvtimen de før det hele braket løst. Vi ble servert fritters (som er min vertsfar hemmelige oppskrift, som er svært populær her) egg og hjemmelaget pølse! Det var en fantastisk god start på dagen. 

    Alle gikk rundt å snakket om maten til familien min, hvert eneste hjørne vi gikk satt det noen og spiste av den eller snakket om den. Siden Kanadiere er så utadvendte så snakker de jo med tilfeldige hele tiden.

    Det var en familie på 5 som satt å spiste av maten på et bord inne i hallen der alt foregikk.
    Tilfeldig dame: Åh, er ikke maten deres fantastisk?
    Mammaen i familien:  Ja, wow. Første gangen jeg har smakt den men det blir absolutt ikke den siste. 
    Tilfeldig dame: Ja ikke sant, de er helt fantastiske. Og maten de lager er helt organisk og naturlig, de lager alt fra grunnen av og kokken (som er vertsfar) han er orginalt fra Beliga og lager den mest utsøke maten noensinne!!

    Og moren gikk flere runder for å ta seg mat. For den er rett og slett helt utsøkt. På bilde var det bare frokost gjett hvor fantastisk lunchen er!

    Gikk også på do og der gikk damene rundt å snakket om hvor god maten var, og venninne mine sa "Oh wow, alle snakker om familien din Natalie!" Syns det hele er døds koselig! 

    Dette var den ultra fine inngangen til hallen, se hvor fint de har pyntet! Fikk sånn julestemning allerede de få skrittene innen for døren. 

    Her var det noen jenter som solgte bildene sine, en søt julegave å gi til noen. 

    Sånn så hallen ut, men dette var bare den ene delen. En fin plass å være på en søndag. 

    Så gikk jeg forbi denne snodige boden og en mann popper ut og sier "De er ikke såpe det er fudge! Her ta en smakebit!" Og jeg ble totalt forelsket, seriøst. Jeg har aldri smakt noe lignende og bedre. Det var helt fantastisk, ord kan så vidt beskrive det. Man kan ikke kjøpe lykke, men det der var nerme nok! Han hadde fått 5 stjerner for herligheten og det var vell fortjent. 

    Han hadde til og med et søtt skilt!

    Her holdt han på å fikse til en gratis fudge til meg!!!!! Åh, han var tidenes søte. Når jeg fortalte han jeg var fra Norge da var det sikkert noe innvendig som smeltet, haha. 

    Se på denne herligheten, åh!!!! Absolutt verdt å dra på en slik event, jeg og jentene mine hadde det fantastisk. Sånn for å oppdatere dere der hjemme, alt er super dupert og jeg er svært opptatt fortiden. Er så vidt hjemme og er hele tiden å farter! Så mamma, ikke få panikk om jeg ikke har svart på dine siste meldinger. Alt er bra, jeg har det bra. Er bare svært opptatt for tiden. 

  • FIKK VITE NOE NYTT OM MEG SELV I DAG

    • 05.11.2012kl.10:00
    • (4)


    Vertsbror sa plutselig til meg i dag: Natalie? Vet du at etternavnet ditt betyr snømann på quebec french. Trodde jeg skulle dø. Falt sammen og gråt. Made my day. Etternavnet min er: Bunom, og man uttaler det: Bonom her og på quebec french er det bonhomme. Altså når man uttaler det er det likt, hahaha. Søtt.

  • TIDLIG JULEGAVE!!

    • 02.11.2012kl.17:00
    • (9)


    Til min fantastiske uflaks så ble min Canon EOS 550 D ødelagt i Oslo. Den bestemte seg bare å slutte å virke. Og her i Canada ville ikke min 3 årsgaranti dekke dette, for det var absolutt ikke en worldwide garanti. Så jeg fikk en tidlig julegave av min kjære mamma og pappa! Nyeste Canon Rebel T4i og ny linse!! Hva jeg skal gjøre med andre kameraet? Sende det tilbake til Norge og få det fikset i tide. For fikk sjekket det her og fikk feilmeldingen at dette var ikke min feil, men kameraet. 

    Så nå blir det bilder kjære blogglesere, følgere og bestefar! Hører rykter at det er Canon Rebel national geographic bruker, er ikke det kult?

    JEG ER HELT OPPE I SKYENE!

  • HALLOWEEN: herregud så kult!

    • 31.10.2012kl.17:18
    • (2)


    Er på skolen nå og halv parten av elevene er kledd i kostymer, det er så sinnsykt kult! Her vandrer jeg rundt som en pirat mens vertsøsteren og kusinen min er en sommerfugel! Gikk rundt i gangen for noen minutter siden og forbi meg kom det et vandrende juletre! Herregud så kult! Det går rykter om at det vandrer en gigantisk hamburger i gangene også, han skal jeg finne!! Lærerene er kledd opp i fullt kystymer! Har sett filmstjerner, hekser, klovner you name it.

    Jeg elsker halloween på denne siden av jordkloden!!! Når jeg forteller folk at ingen kler seg opp på skolene så står de bare der og måper! Jeg har ansvaret for å ta bildene til årboken så i dag skal det bli mange flotte bilder av alle disse fine kostymene! Er også svært mange skulme, og av og til stopper jeg opp for å dobbeltsjekke om det faktisk er personen. - bilder og sånt kommer senere. Skal ut i dag for å se fyrverkeri og gå i spøkelseshus, haha! Og ja, ikke for å glemme drikke kakao med jentene mine.

    DERE I NORGE GÅR GLIPP AV NOE

  • GODT Å VÆRE NORSK I CANADA

    • 29.10.2012kl.17:00
    • (2)


    Det er rart. Men de tingene jeg savner mest er de tingene man ikke satt pris på i hverdagen. Nå som jeg er på andre siden er det så mange ting jeg finner svært vanskelig. Noe av hovded tingene jeg savner er maten, norsk mat! Blir helt sulten av å bare snakke om det. Kjøttkaker, åh gud kjøttkaker med brunsaus, poptet, erter og tyttebær ååh. 

    Vertsfamilien min får med seg at jeg snakker om kjøttkaker hele tiden, hvor godt det er og hvor mye jeg savner det. På lørdag kom vertsfar og overrasket meg med at vi skulle ha kjøttkaker til middag. Dere aner ikke hvor glad jeg ble, made my day!

    De var faktisk mye bedre enn vanlige norske kjøttkaker, for han hadde laget dem fra grunnen av! Sausen var fantastisk, og middagen var helt nydelig. Det er slike ting man setter sånn pris på i hverdagen, det er virkelig godt å bringe inn litt Norsk kultur i den Canadiske. Og gjett om, de elsket det like mye som meg.  



    Det var helt utsøkt.

  • KRAFTIG JORDSKJELV HER I CANADA

    • 28.10.2012kl.20:32
    • (5)


    Til alle der hjemme, jeg har det bra. Jordskjelvet var i regionen min, British Columbia men siden Canada er så stor i arialt var detet langt et stykke unna oss. Jeg kjente iallefall ingenting, fikk bare se alle nyhetsoppdateringene som poppet opp over alt. Uansett så er jeg er veldig takknemmelig for at alt er bra med oss. Og jeg sender mine tanker til Hawaii at alt skal gå bra der. 

  • HALLOWEEN HER I CANADA

    • 28.10.2012kl.19:44
    • (11)




    Å befinne seg på andre siden av verden og oppleve nye kulturer kan være ganske utfordrende i blant men når det kommer til slike morsomme dager som Halloween er det helt toppers å befinne seg her. Både Canada og USA gjør en ganske big a deal ut av denne feiringen. 

    Vet at i Norge er halloween sett på bare som en dag ungene går rundt å "tigger" etter godteri. En dag eldre ikke er noen fan av i det hele tatt. Og så og si dem fleste i Norgesbefolkning. En halloween for meg i Norge er kanskje å dra ut på en halloween fest der 40% kler seg opp. Eller å sitte fremfor tv'en i dempet lys slik at ikke mange skal ringe på døren. Men når de gjør de så får dem så klart godteri.



    Her derimot, her er halloween en stor ting. Vi har en konkurranse på skolen vår "den som pynter klasserommet best får en pizza kveld" og noen tar konkurransen kjempe seriøst. En dag skal jeg få tatt bilde av dekorasjoner som er satt opp av elever OG lærere.

    Alt to uker før halloween går lærerene pyntet i halloween klær som orange klær pyntet med glitter, spindelvev og edderkopper! På selve dagen halloween kler alle seg ut, og lærerene er en av de som faktisk drar den helt ut! Kommer med gjennomført kostyme og sminket for fullt. Elsker det! Skal huske å bringe med meg kameraet mitt på skolen den dagen!

    Vi skal også ha en parade slash catwalk der en og en skal gå og vise frem kostymene sine. Eksempel man er en vampyr, så må man gå som en vampyr, være som en vampyr og snakke som en. Karakteren skal være gjennomførbart og det vil være konferansier som vil stille hver enkelt ulike korte spørsmål.

    Her har folk snakket om halloween sååå lange og alle gleder seg kjempe mye til dagen! I nabolaget er det mange som har kjøpt seg store skumle ballong figurer på 1-2 meter satt i hagen. Som både beveger på seg og lager lyd. Det er pyntet opp med gravsteiner og skjellet over alt. Digger det.

    Fredag etter skolen dro vi til Victoria til et stort arrangemang. Det var en gård som de hadde gjort om til et halloween arrangemang. Vi gikk igjennom en stor kornåker som de hadde gjort om til en labyrinth med masse dukker og slike skumle ting. Det var super gøy i det jeg og jentene mine sprang rundt som hodeløse kyllinger for å finne veien ut, vi splittet oss opp til flere ganger og endte opp å rope på hverandre. 

    Senere gikk vi inn i flere spøkelseshus som faktisk var ganske skumle, for det var ekte mennesker der som hoppet frem og skremte oss. For en herlig opplevelse var det! Jeg digger Canada, at de alle er så opphengt i Halloween! 

     

  • SKINNY LOVE

    • 28.10.2012kl.07:42
    • (3)


  • VARULVER ER IKKE EN MYTE

    • 26.10.2012kl.17:00
    • (7)


    Jeg tuller ikke, varulver er ikke en myte. Kom til Canada så skal dere få se. - Okei, kanskje vell internt med meg og bestevenninnen min.  For på ungdomsskolen var det alltid den ene gutter som gikk i shorts 24/7, 366 dager i året. Vi var alltid like sjokkert i det han dukket opp i short på regn dager og snø dager! Dager der vi alle gikk rundt i digre parkaser stod han der med shorts og en t-skjorte. Han må være varmbloding året rundt. Han fikk deretter kallenavnet varulven. 

    Men her i Canada, hallo. Her er alle slik som han. Alle, ALLE går rundt i shorts og t-skjorte HELE TIDEN. Jeg skjønner det bare ikke, er nesten ikke akseptabelt med parkas her uten at noen skal stirre deg i senk. Jeg er oppvokst i kalde Norge, men på kalde dager har vi på oss godt med klær. Her derimot, nei. Her møter de opp med kjoler og shorts. 


    I dag tidlig var temperaturen på nesten 0, og her møter alle opp i tynne sommer klær, barmage and you name it. HVORFOR CANADA, HVORFOR?! :( Vi har dager kaldere enn Norge med vind! Og her står jeg med en dongrijakke og sier jeg fryser da får jeg tilbake "What, but you are Norwegian?" Ja, men her i Norge kler vi på oss. Vi står ikke å fryser av oss rompeballene!!

    Høst for meg er når jeg kan dra på meg et stort skjerf rundt halsen, pakke bort sommer klærne og ta frem de varme vinter klærne for å forberede meg for vinteren som skal til å komme. Sitte inne med en varm kopp sjokolademelk med krem og mamarshmallows. Fremfor peisen og lese en god bok! Slike dager er fine. 

    Står å venter på bussen og det står en gutte gjeng fremfor meg, de alle står der med hendene stappet nedi lommene på buksene og den ene fyren sier til resten "Det er kaldt i dag!" Hele han er dekket av gåsehud og han står der og prøver kjempe hardt for å ikke skjelve. I armkroken hans står han med vinterjakka si. Og kompisene hans sier bare "Eh..det er ikke så ille"  

    De kan umulig være vant til dette, dette må helt klart være en trend som er oppe å går. Så lite klær som mulig, 1-2-3 go.

    En dag jeg kom på skolen med et super digert skjerf rundt halsen, og en tykk genser med starbucks i hånden og holdt på å fryse av meg alt som kunne frysest. Så sier jeg til venninnen min "Hvordan i alle dager kan man la være å ha på seg en jakke i dette kalde været?!" Jeg snur meg ut og der står det en fyr UTE i shorts og t-skjorte og bare chiller. HVA I ALLE DAGER, FÅ PÅ DEG KLÆR GUTT. Hadde man sett noe slikt i Norge ville en eller annen slengt en kommentar som "Det der er personer som skriker etter oppmerksomhet. Det er så kaldt ute og der står de bare i en tynn topp" Som oftes fjortiser som er ute å går. 

    Hører også at dette er en trend på vinteren. Her går de i shorts og kjoler til og med på vinteren, uten noe leggins under. Skjønner det fortsatt er høst men dager den solen ikke engang stikker frem og det regner og vinden blåser for fullt. Nei, ikke akseptabelt.

     

    Welcome to Canada. brrrrrh. 

  • CHOCOLATE CHIP COOKIES

    • 26.10.2012kl.05:42
    • (3)


    I dag dro den første internasjonale eleven på skolen vår tilbake til Spania etter to måneder. Vi hadde en fin avskjed med doughnuts og masse bilder. Dagen i dag var en sånn typisk slitsom dag, jeg la i rundt ti tiden men likevel var jeg bare sliten. Hadde håpt på at det var gym i dag så jeg voknet litt opp, til dagens store skuffelse var det i går. Så jeg mistet timen, buhu! Fortsatt etter 2 måneder er det vanskelig å sette seg inn i timeplanen. Men lærene forstår at jeg er ny og at det tar tid å venne seg til det! 

    Jeg kom hjem slengte fra meg sekken og sparket av meg støvlene i det jeg springer opp trappene for å si hei til min kjære vertsmor. Der står hun på kjøkkenet og har allerede laget chocolate chips cookies som var hentet rett fra ovnen. Nom nom nom!! Det gjorde virkelig dagen min, det var super godt. 

  • NOE CANADA ALT HAR LÆRT MEG

    • 24.10.2012kl.06:05
    • (3)


    I LOVE PEANUT BUTTER


    With celery
    With bananas
    With oatmeal
    With smoothies 
    With sandwiches
    With apples
    With chocolate
    With animal crackers
    With saltine crackers
    With graham crackers
    With any kind of cracker 
    With waffles
    With pancakes
    With Jelly
    With a bagel
    With pretzels
    With ice cream
    And most importantly


    With a Spoon!

  • THIS YEAR: THINGS I HAVE DONE SO FAR

    • 22.10.2012kl.15:48
    • (2)


    Jeg sitter å ser tilbake på alt jeg faktisk har gjort så langt dette året, og listen er ikke noe kort for å si det sånn! Jeg har alltid vært en sånn person som prøver å leve livet fullt og helt ut hver bidige dag, selv om det fort kan bli vanskelig til tider. Når 2013 skal til å tikke inn så er jeg 100% sikker på jeg kan si meg stor fornøyd med dette fantastiske året. Alt jeg har opplevd, alle minnene, og alt jeg skal til å få oppleve. Herregud!!! Jeg er bare så lykkelig over alle mulighetene, alle menneskene og opplevelsene. Kan ærlig innrømme jeg føler meg blessed til tusen. ♥ "De beste tingene her i livet er ikke ting"

    Har tenkt å lage meg en sånn daily challenge der jeg kan plukke ut en av minnene og fortelle dere om dem! Noen ting er svært iterne med bestevenninnen min.

  • UTVEKSLING: HJEMLENGSEL

    • 21.10.2012kl.19:31
    • (8)


    Dagen var her, dagen jeg skulle forlate familie, venner og lille Norge. Dette var dagen jeg skulle reise til andre siden av verden for å utforske den på egenhånd. Uten mamma og pappa på sidelinjen. Alene. Det var en torsdag og været var ikke så fint. Jeg husket jeg telte ned timene, minuttene og sekundene før jeg skulle inn på flyet og begynne min store fantastiske reise jeg hadde gledet meg til. Endelig var tiden her, endelig var tiden jeg hadde jobbet så hardt for å få til. Endelig var tiden min her, nå begynner min store reise! 

    Jeg ropte opp til mamma som stod på kjøkkenet og laget en liten matpakke som jeg kunne ta med meg på flyturen "jeg reiser om kun 3 timer, 10 minutter og 3 sekunder mamma!" Jeg gledet meg. Jeg var overlykkelig, og jeg bare ventet og så på klokken for at tiden skulle gå enda litt raskere.

    Jeg hadde den innstillinge: Jeg er så lei av Vestnes, så lei av Norge. Så lei av samme gamle rutiner, så lei av alt. Dette året var mitt år. Dette året skulle jeg nyte fullt og helt ut. Hjemlengsel tenkte jeg ikke engang på. Jeg bare gledet meg til å reise. 1 år så er jeg tilbake.

    Så feil kunne jeg ta, altså jeg er lei av alt det samme gamle. Men det med hjemlengsel. I det jeg skulle si hade til venner og familie så bare knakk det sammen for meg. Det gjorde så himla vondt. Jeg klarte ikke engang snu meg tilbake for å se dem stå der og vinke meg farvel. Det ville fått meg til å springe tilbake igjennnom sikkerhetskontrollen og bli der.

    Stegne inn på flyet var noe av det hardeste jeg har måtte gjort! Når jeg fikk satt meg til ro tok jeg meg tid til å åpne brev fra venner og familie. Der de fortalte meg hvor bra jeg kommer til å få det, at dette vil jeg klare med glans og at vi ses igjen etter 1 år. Jeg gråt og gråt. Non - stop.

    Fortsatt 54 dager senere sitter jeg med samme klumpen i magen som jeg hadde når jeg forlot dem. Forlot Norge. Det hender at jeg har netter der jeg gråter meg til søvne. Det hender jeg må unnskylde meg når jeg befinner meg i store grupper mennesker og si jeg trenger litt tid for meg selv. Det hender også at jeg sperrer meg inne på rommet mitt for å bare ha tid til meg selv. Jeg har dager jeg møter på veggen. Jeg har dager der alt bare går helt jævlig. Jeg har dager der jeg vil sette meg på første fly til Norge og bare glemme hele denne utvekslingsdrømmen jeg har jobbet så hardt for å oppfylle. Jeg har dager jeg føler meg så svak fysisk og psykisk. Jeg har dager der jeg vil bare ligge under dynen og se i taket. Dager der musikk er min bestevenn. Dager der de psykiske følelsene går over til fysiske. Dager der jeg ikke er meg selv. Ja, slike dager er tunge.

    Men så tenker jeg igjen, og tenker tilbake på hvorfor jeg kom hit. Hvorfor dette har vært drømmen min så lenge. Hvor hardt jeg har jobbet for å få dette til å fungere. Hvor lenge jeg har ventet på dette. Jeg tenker på hvor sterk jeg vil bli etter dette året. Hvor mange erfaringer og opplevelser jeg vil ha livet ut. Til slutt, etter alle tårene så vil det bli verdt det.

    vertsbror, "kusine", vertsøster og meg

    Istede for å tenke på at dagene går, så tenker jeg på at dagene kommer. Hver eneste lille dag er en gave, en gave jeg må sørge for å sette nok pris på. Jeg er så heldig, jeg har venner der hjemme som er så glad i meg, jeg har en familie som støtter meg uansett, jeg har en mamma og pappa som ville ofret hva som helst for meg. Og for å ikke glemme her i Canada, jeg har en kjærlig herlig familie som er så glad i meg og bryr seg om meg. Jeg har allerede fått venner som jeg har blitt så glad i.  



    Så kan jeg ikke legge skjul på at jeg også gleder meg til å komme hjem igjen, for å møte venner og familie på flyplassen. For å hoppe i armene deres og fortelle hvor mye jeg har savnet dem og hvor mye jeg setter pris på hver enkelt av dem.  Men i mellom tiden har jeg det veldig bra. - Mitt mål er etter 1 år, så kan jeg si 
    "Hadde jeg hatt sjansen, ville jeg gjort dette igjen!"

  • JEG SAVNER STUNDER SOM DETTE

    • 21.10.2012kl.08:16
    • (5)


    Med min kjære bestevenn

  • ENDELIG IPHONE 5

    • 20.10.2012kl.12:00
    • (8)



    Gleder meg som en liten unge på å få denne lille babyen i posten. ♥

  • KULTURSJOKK: mistet håret

    • 18.10.2012kl.21:12
    • (7)


    Et ord så var så fremmed for meg i starten. Flere sa jeg måtte forbedre meg på kultursjokk, det ville komme før eller senere. Men bare ordet var så ukjent for meg og jeg hadde ingen aning at det skulle gjøre så mye med meg. Men så feil kunne jeg faktisk ta. 

    Kultursjokk er noe som har rammet meg nå, og jeg kan ærlig innrømme at det er ingen god situasjon å sitte i. For å forklare nermere hva kultursjokk er: 
    - Det sier seg litt i ordet, at man heller vil ha sin egen kultur enn denne.
    - Alt hjemme følest så mye bedre hjemme. 

    Når kan kultursjok oppstå?
    Kultursjokk kan oppstå i fleire sammenheng, fra å flyttte til det å bytte jobb eller skole. Det er når ting er anneldes er det man er vandt til. Og man foretrekker det gamle istede.

    Hvordan kan man oppleve kultursjokk?
    Det er flere måter å oppleve kultursjokk på og til min (u)flaks har jeg opplevd hele pakken. Mens andre ikke har opplevd noen ting. Først opplever man noe man kaller "Honeymoon phase" som til norsk betyr: bryllupsreise fasen. Der alt er bare nytt og fantastisk. Canada er fantastisk, plassen er fantastisk og til og med skolen er fantastisk. Dette fordi alt er så nytt og spennende. Men etter noen uker, si 2 måneder så går det over til kultursjokk. Noe jeg er midt oppi nå. 

    - Trist og ensom: 
    Man føler seg veldig trist og ensom konstant. Selv om man har fått venner her så savner man likevel vennene sine i Norge konstant, og man går bare rundt hele tiden og er trist, selv om man kan være omringet av mennesker så føler man seg bare konstant ensom. 

    Hodepine:
    Dette merket jeg allerede dag 1. Jeg kom tilbake med den hodepinen. Så sterk og kraftig at jeg måtte ta meg flere smertestillende og legge meg nedpå for å få sove. Så ille var det. Men det er fordi alt skjer på et annet språk og alt er så nytt og man må oversette hvert eneste ord og det er mye å sette seg inn i. 

    Allergier:
    Allergien min har blitt så mye værre disse siste ukene. Og det kan også komme av kultursjokk. 

    Miste hår:
    Dette er noe som skremmer meg masse, for jeg har begynt å miste masse masse hår.  Og jeg har ikke funnet ut en grunn for hvorfor dette skjer. Men det er rett og slett mye på grunn av stress. Og de sier dette skal være helt normalt i begynnelsen. Men skummelt er det. 


    jeg befinner meg i Canada, ikke Paris for dere som ikke visste det.

    Forkjølelse:
    Jeg er konstant syk her. Føler meg sliten og trett hele tiden. Men dette er også fordi det er mange ukjente bakterier her, alt fra i vannet man drikker til maten man spiser. Så det er lett å bli syk. Første gangen jeg dro til Paris så sa venninnen min at det var bare å drikke spring vannet på hotellet. Joda, jeg gjorde det jeg.  Kan si det endte med at jeg ble liggende over do-skålen en god stund i ettertid.

    Sinne:
    Det er helt normalt at man kan få  et veldig stort sinne her. Uten at man må ha noen spesiell grunn for at det utløses. Man er bare konstant sint og før eller senere vil den boblen sprekke og det vil bare gå sin naturlige gang. 

    Svak:
    Det å føle seg svak er helt normalt. Jeg er konstant sliten og føler for å sove hele tiden. Dette er også en prosess i kultursjokket du går igjennom akkurat nå.  

    Små problemer:
    Små problemer kan plutselig bli kjempe store problemer for deg. Som læreren min fortalte når hun var på utveksling så var det en dag ikke skiene henne ville stå i snøen, hun prøvde opp til flere ganger og den tredje gangen hun prøvde så gikk det heller ikke. Så hun ble så sint at han bare kastet fra seg skiene og var så frustrert.  

    Hater kulturen:
    Man begynner å lage et hat for kulturen man befinner seg i. 

    Sjenert og usikker: 
    Dette har jeg lagt veldig merke til. Jeg er alltid så sprudlende og veldig så utadvendt. Men her er jeg det tvert motsatte. Jeg liker mitt eget selskap og sprudlende og glad er jeg ikke så ofte. Men det er det hele med utveksling, det er lett å miste seg selv. Men da handler det om å finne seg selv igjen. Og det er tøft det. Men det er en del av hele opplevelsen. Og det er hard, tro meg.

    Kontroll:
    Siden man bor med en helt ny familie så er det egentlig bare rommet som man føler er HELT ditt og man ka føle seg komfortabel i. Dette kan resulterte at man vil ommøblere, rydde og bare ha kontroll.

    Savn:
    Noen vil ikke engang oppleve dette. Menst andre (som meg) vil ha en virkelig tung tid med å forholde seg til dette.  Og dette er også en stor del påvirket av kultursjokk.

    Finne seg selv:
    Som jeg sier over her, man mister seg selv i stor grad. Og da handler det om å finne seg igjen. Man vil stille seg spørsmål som: Hvem er jeg? eller "Hvorfor i alle dagen dro jeg hit?"



  • PARIS ER SÅ VAKKERT NÅR DET REGNER

    • 16.10.2012kl.12:00
    • (3)


    Og ryktene sier det skal vare helt frem til Mars. Y.e.s. Nei. Her i Canada er ikke regnet fint i det hele tatt, det er bare trist som regnet i Norge. Det minner meg faktisk om regnet i Norge på en prikk. I timen i dag spurte læreren min meg: "Natalie? Hvordan liker du regnet her i Canda?"
    Det eneste jeg kunne tenke på var regnet i Paris hvor nydelig det var. Alt er nydelig med Paris, men regnet det er noe for seg. Når jeg tenker tilbake på det så tenker jeg tilbake på de to øyeblikkene det plutselig begynte å regne. 

    Jeg og venninne mine skulle tilbake etter en sen kveld ute i byen. Plutselig begynner det å høll regne. Så vi springer for å finne ly, til vi finner tak så stopper vi opp og bare ser rundt oss hvor vakkert det egentlig er. Og alle tre står der og bare smiler, for det var litt av et syn! 



    Andre gangen var vi på middagselskap med Michael's nermeste venner. Vi var rundt 20 stykker i en flott leilighet fem minutter fra Eiffel Tårnet. Se for den store fine leiligheten midt i Paris(!!)  I det vi skal forlate selskapet så tar jeg på meg mine skyhøye røde hæler og drar på meg kåpen over skuldrene for så å ta han i hånden for å rusle gatelangs i vakre fantastiske nydelige Paris til bilen. Plutselig begynner det å høll regne. Har ikke sett så mye regn før, det kom ut av ingenting. Fra en skyfri stjerne himmel til piss regn! Han begynner å gå fortere for regnet er han så vandt til og dette var bare helt grusomt tenker han. Jeg drar han tilbake og sier "ta deg tid for å se hvor vakkert det egentlig er" vi ser eiffel tårnet lyse opp rett fremfor oss i det han legger hånden rundt meg og vi bare blir stående i regnet for å virkelig nyte det. Jeg savner Paris mer enn noen sinne. Opplever du ikke regnet i Paris går du virkelig glipp av noe. 

  • LYKKELIG EIER AV DISSE SKOENE HER

    • 15.10.2012kl.17:00
    • (11)




    hva syns dere om dem?

     

  • NOE AV DET KJÆRESTE DU HAR

    • 10.10.2012kl.18:00
    • (6)


    Så jeg befinner meg nå på andre siden av verden og det er en hel rekke ting jeg har måtte lagt fra meg i Norge. Jeg pakket et år i en koffert. Noe av det vanligeste jeg har gjort. Dette var absolutt ingen ferie jeg skulle tilbake til etter en til to måneder. Dette var en ny plass som skulle bli mitt nye hjem for et helt år. Så det fikk meg til å tenke hva er det kjæreste jeg har med meg? Og det er alle de personlige gavene jeg fikk før jeg dro, det er det kjæreste jeg har her. Det hjelper på tunge dager...

  • UTVEKSLING: SJANSEN DIN TIL Å SPØRRE OM ALT DU HAR LURT PÅ

    • 09.10.2012kl.20:00
    • (8)


    Dere er så intresserte i hva jeg gjør her på utveksling og jeg er visst en inspirasjon for noen! Det er så hyggelig å høre og det får meg til å blogge mer!. Så jeg kjører i gang en spørsmålsrunde siden dere spurte om det. Så nå er det bare å begynne å spørre om alt og ingenting. TIl dere som ikke har skjønt det, jeg er på utveksling i Canada året 2012-2013.

  • DAGENS ANTREKK 08102012

    • 09.10.2012kl.17:00
    • (28)


    Tank top: rifflandia - Shoes: converse - Shorts: bangkok - Purse: sirens

  • VISSTE DU AT DET ER MANGE CANADISKE STJERNER DER UTE?

    • 08.10.2012kl.18:00
    • (20)



    Ellen Page: 
    Hun har vært i Inception og komedien Juno. 


    Pamela Anderson: 
    Hun var født og oppvokst 15 minutter unna her! Stjerna fra Baywatch. 


    Rachel Mcadams:
    Hun er også fra Canada, selv om hun var født i London har hun blitt oppvokst her i Canada. (Toronto) Hun har har vært i filmer som Mean Girls, The Notebook og The hot chick.


    Michael Bublé:
    Det er mange som ikke vet det, men sangeren er fra Canada. To timer unna her, han er fra Vancouver og har jobbet med vertsmoren min. Sykt kult.


    Justin Bieber:
    lol alle visste det.


    Avril Lavigne:
    Sangeren er fra Ontari Canada!



    Mike Myers:
    Dette visste jeg overhode ikke! Men han er fra Canada, nå snakker jeg om fantastiske Austin Power! Han har også dukket opp i Shrek og Dr. Seuss' The Cat in the Hat.



    Jim Carrey: 
    Selveste Jim Carrey!  Som har vært med i Grinchen, Yes man, I Love You Phillip Morris and Me myself and Irene! 


    Bryan Adams: 
    Everything I do, Please forgive me og summer of 69. Han er også fra Vancouver som bare er to timer unna!


    Shania Twain:
    Som var mitt store idol når jeg var mindre. I'm Gonna Getcha Good sier jeg bare!


    Ryan Gosling:
    My man. Notebook, Drive og Crazy, Stupid, Love. 


    Nelly Furtado:
    Hun er Victoria, 45 minutter unna!


    Ryan Reynolds:
    Han er også fra vancouver. Vært med i filmer som Ted og X-man.


    Sandra Oh:
    Stjerna fra grey's anatomy er fra Ottawa!


    Seth Rogen:
    Fra Vancouver,  vært med i Kung Fu Panda, Superbad, Shrek og The 40 Year Old Virgin!C


    Celine Dion: 
    Hun var sangskriveren i Titanic, som også sang My heart will go one.  

  • "DU ER SÅ FEIT"

    • 08.10.2012kl.11:23
    • (11)


    Så alle mine canadiske venner syns det er så fancy at jeg er fra Norge, de er helt gira på det å lære seg Norsk. Og ene venninnen min Darion, hun jeg er nermest skulle egentlig ta et utvekslingsår i Oslo! Er ikke det kult? Men noe dukket opp i veien så hun dro ikke like vell..Men nå har hun tross alt er Norskvenninne, hihi. - Uansett, hun er en skikkelig lære glad person og ville gjerne fortelle meg at jeg var super på engelsk hun oversatte: 

    "You are great" og det ble oversatt til "Du er stor" og hun kom imot meg med sin Canadiske søte aksent og sa "du ær storh" og jeg bare "why are you saying that? hahaha!!" og hun stakkars skjønner ingenting og jeg forteller henne at du er stor kan også bety "du er feit" og vi begge resulterte i å ligge på gulvet å gråte! Hun er så herlig. 



  • DAGENS ANTREKK 07102012

    • 08.10.2012kl.02:41
    • (18)



    Topp: Urban planet(?) - Shorts: Bangkok - Veske: Sirens

  • THANKSGIVING IN CANADA

    • 08.10.2012kl.00:16
    • (2)



    Egentlig er dagen for Thanksgiving. Den egentlige dagen er mandag, men jeg skal faktisk feire den to dager på rad! Først hos bestevenninnen min og så med familien min. Thanksgiving sier seg selv er en dag vi er takknemlig. Hele historien bak dagen er faktisk veldig fin, og for Amerikanere og Canadiere er denne dagen viktig. Jeg er bor tross alt i British Columbia. Siden jeg ikke har hatt noen thanskgiving middag før så ville bestevenninnen min og hele familien hennes lage en tradisjonsrik middag for meg. De smelter hjerte mitt! 

    Og samme med min vertsfamilie, i morgen skal jeg over til mine vertsbesteforeldre og spise middag der. Dette blir litt av en thanksgiving feiring! Jeg gleder meg, og kommer til å oppdatere dere masse masse masse. - Her skal det feirest med pumpkinpie og kalkun!!  

  • TANKER RUNDT DET Å LEGGE PÅ SEG PÅ UTVEKSLING

    • 07.10.2012kl.08:30
    • (10)


    Er du redd for å legge på deg på utveksling? Jeg vil rett og slett bare fortelle dere at meste parten av oss vil gjøre det. Enten de vil eller ikke. Selv om jeg har et forhold med  sunt kosthold så vil jeg nok legge på meg uansett., haha. Men jeg har alt følt på meg at kiloene begynner å komme og det er helt normalt. Det er tilsatt så mye sukker i absolutt alt, ikke like masse som i Amerika men det er ikke så langt ifra på samme nivå. Husket det første jeg tenkte på når jeg kom ned hit var at melken var masse søtere enn det jeg var vandt til. Syns den smakte helt grusomt i starten, men nå har jeg bare begynt å lære meg til å like den. 

    Canada har tross alt ikke så mange overvektige og grunnen for det er enkel, helse og kosthold spiller en god del her. Man kan ikke gå ut uten å se noen jogge/sykle/gå hva enn det skal være fremfor huset ditt. De er så aktive, skal tørre å påstå de er mer ute enn norske. Canadiere løper i fjellene konstant, de har et sterkt forhold til kosthold noe jeg beundrer av dem. Jeg vil nok bli litt av en Canadier når jeg kommer hjem. 

    Men også har de slike småe søte vaner som de spiser pannekaker på frokost, sånn som på film.  Har fått pannekaker med sirup til frokost to ganger og det er døds godt men ikke det sunneste man får heller, men har tross alt aldri smakt det!  Til lunch får man også noe man kaller barer, foreksemel peanut bar. Er slike små søte pakninger som er litt av en kaloribombe. Ikke at jeg bruker å telle dem, men når jeg først så bak på den...

    Man reiser på utveksling for opplevelsen, jeg kommer til å prøve å trene regelmessig  (enten det blir et lag eller i et studio) men jeg vil også spise absolutt alt som frister uten å tenke på det to ganger. Jeg vil spise ting jeg aldri har spist før! Og for meg er det en opplevelse, prøve ut nye sorter mat. Som her for dagen spiste jeg sushi og en annen dag blåskjell!

    Det kan resultere at jeg kommer tilbake stort som et troll og at dørene på Akdemiet må forstørrest. (tulla) Men slik får det bare være. Jeg drar hit for opplevelsen og maten er inkludert i den. Det er 1 år med en annen kultur og annen mat. Så hører jeg at det er mange som mister kiloene etter å ha kommet inn i de normale spisevanene i Norge igjen, og det er helt normalt. 

    Vertsforeldrene mine serverer alt hjemmelaget (siden vertsfar er profesjonell kokk) og alt er økologisk. Det meste og da mener jeg 99% av det de serverer er sunt. Siden hele familien er så aktiv så er et sunt kosthold viktig for dem, noe jeg syns er helt tipp topp. Aldri ferdigmat her i huset nei.

    Ryktene sier det er vanlig å legge på seg 20 kilo på utvekslingsåret sitt, Altså mer enn enkelte når de er gravide. Det er helt sykt. Noe jeg absolutt ikke skal. Leste rundt på utvekslingblogger de sa de la på meg sånn 3-4 kilo, og forhåpeligvis vil jeg gjøre det samme.  

     

    Hva tenker dere om det å legge på seg under utvekslingsåret? 
    Har du hørt noe lignende at andre har gjort det ?

  • GIRLS NIGHT OUT

    • 06.10.2012kl.22:57
    • (22)


    Nå er det jentekveld hos Sara og det kommer en del jenter dit, gleder meg alt! Hører rykter at hun har startet opp jacuzzien og baket cupcakes! Kos dere videre i kveld søtnoser!

  • FÅ SEG VENNER PÅ UTVEKSLING

    • 06.10.2012kl.18:00
    • (4)


    Har fått mange spørsmål hvordan det går med venne fronten. Før jeg dro fikk jeg mange meldinger der det stod "du som er så utadvendt vil nok ha null problemer med å få venner!" Men jeg må ærlig innrømme det har vært hardt og at det fortsatt er hardt. Se for deg du har 30 andre utvekslingsstudenter på skolen din, du er ikke den første nye utveksslingstudenten siden de får 30 nye hvert år. Det hjelper nok litt på at jeg er Norsk, men utennom det ikke så mye. Har venner som er all over the world og de er de første utvekslingsstudentene de har hatt, tenk den opplevelsen!  

    Så sier de andre utvekslingsstudentene "det må nok være enkelt for deg siden du har søsken som går på skolen" her er tingen, jeg henger ikke med de på skolen. Rett og slett fordi jeg ikke vil virke klengete og fordi jeg vil være selvstendig. Jeg vil finne mine egne venner, min egen gjeng å henge med. Om vi blir hengde i samme gjeng blir det litt små kleint føler jeg. Dette er min mening, kan hende det er andre som faktisk vil ha samme venner som vertssøskene og henger seg på dem hele tiden. Hadde jeg hatt en utvekslingsstudent ville jeg ikke at studenten hang etter meg over alt. Så er det jo selve opplevelsen å være på egenhånd også. 

    Allerede har jeg fått mange bekjentskaper, har mange som smiler og sier hei til meg i gangene, eller spør meg ut for lunch.  Men når det kommer til nære venner, ikke så mye av det. For det er vanskelig, det tar tid og bygge seg et godt og solid vennskap. Vedder på jeg vil møte sååå mange mennesker dette året og på slutten av året så vil jeg finne ut hvem som er ekte og hvem som ikke er det. Men sånn er det over alt. 

    Husket første skoledag på vgs, jeg gikk inn døren og bare nei. Vedder på hver enkelt av oss tenkte akkurat det samme. Vi virket så forskjellige, rart å få samlet så mange forskjellige personligheter i en klasse. Men på slutten av året så lærte vi å bli kjent med hverandre og bedre gjeng må du lete lenge etter! Jeg savner dem hverdag og tenker på dem hverdag! Hvergang jeg får en melding fra en av de kjenner jeg at tårene bare presser som bare det. 


    Det har seg sånn at jeg har forskjellige å henge med under lunch break, men nå i det siste har jeg møtt en jente som jeg har fått ganske god kontakt med. Vi er ofte med hverandre i skoletid og etter skoletid. Hun er litt av en søtnos! Skal faktisk sove over med henne søndag-mandag (thanks giving) Og jeg har fått låne speilreflekskameraet henne siden mitt er på reperasjon som betyr flere bilder på bloggen!! I starten trodde jeg at vi var så forskjellige, vi hadde så forskjellige interesser men nå som jeg har lært å kjenne henne så fant jeg ut at vi aldeles ikke var så forskjellige som jeg først trodde! Har allerede følt jeg har vokst masse, jeg dømmer ikke folk så lett lengre, jeg har lært å kjenne og akseptere. Dette allerede på over en måned tenk hvor mye jeg vil vokse på et år!  

    Jeg har lovet meg selv å være åpent, ta initiativ, takke ja til en hver mulighet, og til slutt det aller viktigeste være meg selv helt og fullt! Bedre kan jeg ikke vær. 



  • FINALLY: NYTT DESIGN

    • 06.10.2012kl.11:26
    • (23)


    Nå har jeg fått nytt design til utvekslingsbloggen! Syns dette var masse mer ryddigere og finere enn det siste jeg hadde, noen som ser seg uenige så er det bare å skrike ut når som helst. 

    hva syns dere om det nye designet mitt?

  • VERDENS FINESTE CLUTCH NOEN SINNE

    • 04.10.2012kl.18:00
    • (6)


    Jeg bare elsker clutcher og for meg å finne den perfekte har vært så vanskelig selv om jeg tilbringte så mye av sommeren min i Paris så fant jeg ikke en.  Men når jeg først flyttet til Canada fant jeg den fineste clutchen noen sinne. Det var til og med ekte slangeskinn men det skjønte jeg right away etter å sett prisen på skjønnheten!  Dette er absolutt en inviserting for fremtiden, og jeg elsker den!  

    hva syns dere om den? ♥


  • TERRY FOX

    • 03.10.2012kl.18:00
    • (1)


    I dag er dagen her for Terry Fox run! Jeg hadde ingen aning hvem denne mannen var helt til jeg kom til Canada. Terry Fox var født i Canada og oppvokst i British Columbia, den regionen jeg bor i nå. Han var en friidrettsutøver og en kreftforskning aktivist. Han fikk kreft som resulterte at han i 1997 måtte amputere det ene benet sitt. Tre år senere så løp han det vi kaller "Marathon of Hope". Han løp hele løpet ut i en fotprotese. Kan dere tenke dere det? Han løp for å samle inn penger til kampen mot kreft.  

    Hans oopprinnelige plan var å løpe fra Atlanterhavet til Stillehavet i Canada, men han måtte bryte løpet nær Thunder Bay etter at kreften hadde spredt seg til lungene. Da hadde han løpt 5373 km på 143 dager. Under og etter løpet fikk han status som en av Canadas største helter.

    Selv om spredning av kreften til slutt tvang ham til å avslutte løpet etter 143 dager , 5373 kilometer (3339 km), og til slutt kostet ham livet, resulterte hans innsats varig, han fikk til å gjøre en forskjell! Den årlige Terry Fox Run, første gang arrangert i 1981, har vokst til å involvere millioner av deltakerne i over 60 land, og er nå verdens største en-dags fundraiser for kreftforskning, over C $ 500 millioner har blitt tjent inn i hans navn.

    For en inspirasjon! Helt rart at ikke vi i Norge lærer om historieren fra Canada, for det der er virkelig en historie å få med seg. Helt utrolig. Broren hans var her for å snakke om lillebroren sin Terry, men jeg var dessverre borte den dagen, veldig synn den der! Skulle gjerne fått med meg det. For en helt.  
    Se den syke distansen, og dette på 143 dager! Det er helt sinnsykt. Det er helt utrolig! Dere aner ikke hvor stort Canada er, det er nesten like stort som Europa! Se for dere dette: 
    europe 10,180,000 sq km
    canada 9,984,670 sq km
    Så det er nesten like stort uansett, Canada er gigantisk. Jeg fløy fra Toronto til Vancouver med fly...FEM TIMER tok det! Med fly!!! Jeg kommer meg til Oslo på 45 minutter fra Molde liksom. Og han gikk dobbelt så langt! Han gikk tvers over hele Canada. Det er helt utrolig. Så i dag blir det å springe for kampen mot kreft! Skolen skal også være pyntet med post it lapper med mange navn til kjære som har vært pårørt av kreft, det vil bli litt av en sterk dag.

    Jeg skal ta årbokbildene i morgen så nå skal fotoskillsene mine visest frem!  
  • MINUS MED UTVEKSLING

    • 01.10.2012kl.18:00
    • (4)



    Den forferdelig skyldfølelsen du får for å ikke være der for dine nermeste. Den er forferdelig vondt. Når det oppstår noe så er du i den posisjonen til å ikke gjøre en ting. Det eneste du kan berolige dem med er å snakke. Ellers har du ingenting du kunne gjort. Ingen anledning til å dra å gi dem en god klem på en dårlig dag, gi en hjelpendehånd til noen som ligger nede eller et enkelt smil som kan gjøre dagen for andre. Det plager meg. Det plager meg at jeg er på andresiden og ikke kan gjøre noen ting. 

  • MORSOMME SITUASJONER MED ORDFORVIRRING

    • 01.10.2012kl.10:00
    • (10)




    Det er mange som lurer på om det er vanskelig å snakke Engelsk hele tiden. For å svare på det, så nei. Det er ikke sånn at jeg er redd for å snakke Engelsk. For å si det sånn dett er ikke akkurat vanskelig å snakke det, men det er noen gang det er krevende det skal jeg tørre å påstå. Så jeg har vært i mange morsomme små situasjon med ordforvirring. 


    Fornøyelsespark
    Vi kjørte forbi en gigantisk fornøyelses park og venninnen min snur seg mot meg og sier "Wow, er det er fornøyelses park?" Det så sånn ut, men for sikkerhetskyld så ville vi spør med hint til at vi kanskje skulle dra dit en av dagene. Så jeg spør henne, hva heter fornøyelses park på Engelsk? Hun sier: "Det er Amusement Park" og nå var det min tur til å rope ut i bussen med alle utvekslingsstudentene i. "So people is that a Abusement park?" Så istede for å si fornøyelsespark endte jeg med å rope misbrukpark. Ja. Venninnen min lo som bare det. 

    Rubber
    Så jeg skulle inn i Super Store og jeg finner absolutt ikke hvor viskelærene er. Så jeg går bort til en som jobber der "Excuse me, where can I find the rubber?" Han ser på meg for en stund og det virker som han ikke forstår meg, jeg begynner å vise disse håndbevegelsene av hva jeg mener. Ja. Fant fort ut det heter eraser her....

    Semen
    Så her er tingen. Jeg får mange norske ord til å høre engelsk ut. Jeg bare legger til litt lyder og sånn så skulle man trodd de var engelsk ord. Som blits, jeg sier blitz og vips Engelsk! Ingen forsår hva jeg snakker om men jeg tror de gjør de så jeg bare fortsetter. Har funket fett så langt, helt til i går. 

    Venninnen min satt å fortalte en historie om veiarbeidere (lol) uansett hun skulle frem til hva sement heter på Engelsk. Jeg sier "Yes I know you mean, it was a lot of semen(t) there" Ja, fant fort ut det betydde tydeligvis noe helt annet for venninnen min var sprut rød i ansiktet og hold på å le seg ihjel.  

    Way to go Natalie! Jeg overlever nok Canada med noen små feil! 

  • DAGENS ANTREKK 290912

    • 30.09.2012kl.18:00
    • (23)




    Blazer Sirens Kjole H&M Belte Zara Sko Bianco Veske Sirens 

     

  • HJEMLENGSEL

    • 28.09.2012kl.06:05
    • (7)


    I dag er det akkurat en måned siden jeg stod på flyplassen og tok de lengste stegene i hele mitt liv. Tok en tårevåt farvel med mine nermeste som jeg egentlig ikke ville hatt der, for jeg visste hvor hardt det ville bli å gå fra dem. I det jeg gikk fra dem snudde jeg meg bak for en siste gang for å vinke farvel med dem, min kjære mamma står der og gir meg en tommel opp og roper "Dette klarer du"  og bare tanken på at hun står der ilag med mine bestevenninner får meg til å gråte. Det betyr så mye at de alle gir meg den fulle støtten, jeg hadde aldri klart det uten dem.  



    Dette var dagen jeg hadde ventet så ufattelig lenge på, endelig var den her. Endelig var dagen jeg skulle ut å reise på egenhånd til andre siden av verden! Stå på mine egnebein uten mamma eller pappa tilstede. Dette var dagen jeg skulle forlate alt jeg hadde kjært for å oppfylle pikedrømmen jeg hadde lengtet så lenge etter. Alt strev var unngjort for å oppnå dette. Jeg hadde telt ned år, måneder, dager og timer så plutselig var dagen her!



    I det siste har jeg hatt en konstant klump i både halsen og magen, en følelse av at jeg skal til å brekke sammen når som helst. Og i dag gjorde jeg det, brakk sammen. Jeg gråt non - stop. Lenge hadde jeg gått rundt å vært så tungt innvendig, både fysisk og psykisk. Og i dag var dagen til å bare knekke sammen. Jeg savner slike små ting som man ikke setter pris på i hverdagen! Jeg savnet kjøttkaker, tyttebærsyltetøy, skolen min, det å kjenne alt og alle. 

    Det er rart, den plassen jeg var så dritt lei av er plutselig blitt et stort savn for meg. Jeg var så lei av alt, den lille plassen Vestnes, Molde, Ålesund, menneskene, samfunnet, Norge. Alt det samme gamle om igjen og om igjen. Og nå, nå savner jeg det mer enn aldri før. Jeg har virkelig blitt litt  av en patriot, og jeg setter pris på det vakre landet mer enn aldri før. Samme med alle de andre små tingene. Jeg savner til og med å bare taste inn nummret til bestevenninnen min å snakke i timesvis. Jeg savner det å ha filmkvelder med kompisene mine. Jeg savner det å dra til byen med mine kjære nermeste. Jeg savner å se min kjære familie hverdag.



    Har hørt det er vanlig å få hjemlengsel i denne perioden. Det å ha hjemlengsel er vell bare en del av pakka? Den kommer og går, slik vil det være hele året.  Jeg var en av de som alltid sa til meg selv "Det er kun 1 år, jeg får ikke noe hjemlengsel. Dette er noe jeg ville gjort så lenge" Så er jeg her med den største hjemlengselen noensinne. Og det gjør ikke ting lettere for meg når familie og venner tar konstant kontakt. Noe jeg setter stor pris på, det er bare vanskelig for meg, iallefall når dere er så søte som dere er. 



    Selv om jeg har tidenes beste vertsfamilie og venner her så er alt så nytt og annerledes. Det tar tid å bli vandt til alt. Jeg har venner her, flere gjenger å henge med. Men jeg har ingen skikkelige nære venner, for slike ting tar tid og det kommer nok. Men jeg innser at vennskapene jeg har i Norge er uerstattelige. Og det har gått opp for meg hvor mye de faktisk betyr. Jeg savner å se de vakre smilene deres lyse opp hverdagen min...

    Hver gang jeg får spørsmålet om jeg savner familien min, om jeg savner vennene mine eller om jeg savner Norge så begynner jeg nesten å gråte. Klart jeg savner de. Dette er ikke lett for meg. Sist i dag spurte læreren min om jeg savnet livet mitt i Norge, og jeg kunne ikke stoppe tårene fra å trille. På en måte så får jeg en skyldfølelse ovenfor enkelt fra å forlatate dem når de er i en slik vanskelig situasjon. Å være på andre siden av jordkloden gjør det vanskelig å hjelpe til. Men det betyr absolutt ikke at jeg elsker dem mindre for den grunn, selv om jeg er så langt borte.



    Jeg har aldri tenkt tanken å avslutte dette skoleåret på grunn av hjemmelengsel. Dette er mitt år. Dette er året jeg har drømt etter så lenge. Dette er året jeg fortjener. Jeg har lagt all tid, sjel og penger i dette. Jeg kan ikke avslutte dette nå. Ikke når jeg har kommet så langt allerede! 

    Vet allerede om 3 stykker som har reist hjem alt...Det skremmer meg, men jeg er klar over mine mål her. Og jeg skal fortsette å kjempe for dem. - Jeg vil bare fortellere dere der hjemme at jeg savner dere, det går ikke endag uten at jeg tenker på dere. Jeg gleder meg alt til neste år for å se dere igjen, men enn så lenge skal jeg nyte året mitt i FREAKING FANTASTISKE CANADA!!!! Tenk så mye jeg vil vokse på dette, jeg vil samle erfaringer, opplevelser og minner som jeg skal ta med meg for resten av livet. For alltid.


    (jeg skulle hatt bilde av alt og alle som betyr så mye for meg, men jeg er tross alt i Canada og måtte ta facebookbildene mine til bruk)

    "She turned her can'ts into cans and her dreams into plans"

  • HVORDAN LÆRE SEG SPRÅKET FLYTENDE

    • 27.09.2012kl.06:26
    • (11)




    Nå er det jo sånn at jeg skal lære Engelsk flytende som ikke er like vanskelig som om jeg skulle lære meg Fransk eller noe. Jeg har alt hatt Engelsk på skolen i 11 år, men så lærer vi kun basic Engelsk på skolen. Det er krevende! Å komme til en nykultur der alt de snakker er Engelsk. Av og til blir jeg selv så frustrert av å ikke vite hva det betyr eller hvordan formulere en setning. Første uken kunne jeg ikke annet enn å legge meg ned på sengen hverdag etter jeg kom hjem fra skolen, jeg var så sliten! All informasjon som ble gitt og som i tillegg hente på engelsk! Det var bare så mye på engang. Jeg beundrer virkelig dere som tar et utveslingsår til et helt annet land og ikke forstår bæret av det de sier. Dedikerer dette til mine to kjære bestevenninner Åshild og Kristina, de befinner seg nå i Italia. Utrolig tøft gjort! 

    Plutselig blir Engelsk timene tusen ganger vanskeligere enn hva de har vært på Norsk skole. Jeg fikk faktisk min første karakter i Engelsk muntlig som var en A! Jeg er så stolt av meg selv, jeg brukte hele 2 uker på talen min, men det var verdt det. Jeg blir tross alt bedømt på samme nivå som Canadiske elever. Til tider blir så så frustrert, får vondt i hodet får egentlig bare lyst å gråte selv om jeg ikke kommer meg noen vei med det. 

    Jeg står på og gjør mitt beste hverdag og mer kan ingen forlange. Jeg kan sitte en hel dag og kun bli ferdig med en oppgave, for det er krevende og det tar tid. Jeg får all støtte fra familien min her i Canada, elever og lærere. Noe jeg setter ufattelig stor pris på. I det siste har jeg tenkt masse på hvordan jeg kan forbedre ordforådet mitt her i Canada. Det har seg sånn at det er skjeldent jeg stopper opp for å tenke hva jeg skal si, det går veldig flytende og naturlig. Men selvsagt så er den jo ikke perfekt, det hender jeg må stoppe opp inni mellom og tenke hva jeg skal si. Men det kommer, jeg blir bedre for hver dag som går. 

    Hver gang jeg sier jeg kun har vært her i 3 uker så stusser de og ser på meg og alle sier "Virkelig? Wow. Engelsken din er veldig bra!" Og jeg blir like smigret hvergang. For Engelsk er et så viktig språk som jeg absolutt må kunne for å komme meg ut her i verden. Mitt neste mål blir Fransk, men så er det jo Engelsken som først og fremst skal sitte nå! 


    - Prøv å snakk minst mulig med de hjemme i Norge 
    Jeg vet, det er så sinnsykt vanskelig. Men hver gang etter jeg har snakket med noen der hjemme så blir ordforådet mitt helt sinnsykt dårlig. Jeg stopper opp mer enn aldri før og står der og "em øh..eh.." Det er helt forferdelig, og den Norsk aksenten jeg får! Hver gang jeg sitter på skype og skal svare vertsfamilien min hørest jeg ut som Charter Hilde på ferie!

    - Ikke vær sjenert
    Snakk mest mulig. Ikke vær sjenert i timene, eller når du snakker med andre, vær aktiv og benytt hver eneste sjangse til å bli bedre. Det er absolutt ingen som vil le av deg om du sier feil, du er en utvekslingsstudent, ingen forventer at engelsken din skal være helt perfekt.

    - Les en bok
    Kjøp eller lån deg en bok, en bok som faller i smak slik at det er spennende og interessant for din egen del. Selv om jeg ikke forstår alle ordene så marker jeg dem og i ettertid slår det opp eller først noen om hva det betyr. 

    - Snakk med vertsfamilien din 
    Jeg har masse kvalitetstid med familien min så her får jeg snakket masse. I tillegg er det veldig på at jeg skal få ordet for å bli bedre. Når det er ord jeg sliter med å si så hjelper de meg. Middagsbordet er en suveren sjangse til å få snakket med alle samtidig. Samme med tv-kvelder og spillekvelder!

    - Vær med venner
    Jeg digger å snakke med vennene mine her, for det går så naturlig og flytende i det jeg snakker med dem. I tillegg så hjelper det sånn på ordforådet ditt å henge med venner.

    - Hør på hva de sier, lær deg å uttale deg hvordan man sier
    Det er masse slang og sånn ute å går, men prøv å snapp opp hva de sier og hvordan de sier det. Jeg er lært opp til Britisk Engelsk og her snakker de mer Amerikansk Engelsk så det er noen ord som er helt forskjellige så hør nøye etter når de snakker slik blir du bedre. 

    - TV
    Når du har tid, sett av deg tid for å se på tv. Der kan du snappe opp masse masse masse!! Dette har vært en suveren måte for meg å lære meg språket, for der snakker de jo også Amerikansk Engelsk også!

    - Unngå å snakke alt for masse med utvekslingsstudenter
    Jeg vet hvor enkelt det er å falle for fristelsen å snakke med utvekslingsstudenter, enten de er fra Norge, Sverige, Danmark eller fra en helt annen plass. Tingen er at man blir ikke bedre å snakke med utvekslingsstudenter. For de er der for akkurat samme grunn som deg, lære seg språket. Har hørt om noen tyskejenter som kun gruperte seg ilag og når året var omme så kunne ingen av de flytende Engelsk. Dette er egentlig bare veldig trist. Har selv en Norsk elev på skolen min, men vi snakker kun Engelsk med hverandre så vi ikke blir stuck med Norsk. Men det hender seg vi faller for fristelser.  

    Bare ha viljen til å lære deg et nytt språk så skal dette gå suverent bra! Ha troen på deg selv, for du blir bedre for hver dag som går. Så vips er året omme og du kan snakke det helt flytende! :-)

  • DRESSCODES

    • 26.09.2012kl.19:51
    • (5)




    Her kommer den store forskjellen mellom Canada og Amerika. For her i Canada er de aldeles ikke strenge på kleskoder i det hele tatt, men Amerika derimot er super strenge. Har hørt at shortsen/kjolen eller skjørtet skal være lengre enn den lengste fingeren din når du holder hånden strakt inntil kroppen, altså knelengde. Man får ikke viser hud som gjennomsiktige bluser, korte topper osv. Tykkelsen på toppen du har skal være trefingrer brei på skulderstroppen, det er grunnen for det er så mange som bruker t-skjorter. Bryter du noen av reglene kan du i værste fall bli sendt hjem eller bruke noen av de gjenglemte klærne som oftes er plagg man finner glemt i garderoben i gymsalen. ÆSJ.Men Canada igjen er ganske chill når det kommer til hvordan man skal kle seg, ganske likt Norge for å si det sånn. Heldigvis er det noe som fortsatt er likt. Gjennomsiktige bluser med en bando er plutselig svært inn her og skolene bryr seg ikke i det hele tatt. Noe du aldeles ikke kunne ha brukt i Amerika igjen. Så skolen min har så og si ingen dresscode, noe jeg er utrolig glad for! La man gå slik man vil, bare det ikke blir for upassende, for det er jo en plass grensen går. 

  • SÅ MÅTTE DENNE DAGEN OGSÅ KOMME

    • 25.09.2012kl.23:52
    • (7)



    Jeg har gått rundt lenge med hodepine og feber. I dag var en sånn dag at jeg rett og slette måtte ta meg dagen av, borte fra skolen. Bare det å reise seg gjør meg så svimmel og kvalm, og for å ikke glemme halsen min som gjør så vondt. 

    Stod opp i 10. tiden for å få meg litt mat i kroppen, helte i litt frokostblanding og tok meg et glass melk før det var å gå rett ned til sengs igjen. Andre gangen jeg stod opp var klokken 14. og jeg hører vertsfar roper fra kontoret "SHE IS ALIVE" som fikk meg bare til å le med den lille stemmen jeg hadde igjen. Så sier han "Vet du hva som ville vært godt nå?" Jeg bare rister på hodet. "Kylling suppe!!" Åh, ja det hadde faktisk vært heilt supert akkurat nå. Så sier han videre "Nå er du heldig for jeg har akkurat laget det!" Så smører jeg et smørbrød som jeg får spist ilag med suppen og tatt medisinen min. Jeg er på bedringens vei. 

    Det er 18 grader her i dag og jeg er tilført ullundertøy og et skjerf! Varme ovnen er også skrudd på, rart det at jeg fryser når jeg har feber. Men off, håper jeg snart blir bedre. Så måtte jo denne dagen også komme..

  • FUN FACTS LIKSOM: high school

    • 25.09.2012kl.07:32
    • (12)





    • Vi har en høytaler som roper opp all slags opplysning hele tiden, vi har en i hvert klasserom og i gangene. 
    • Når vi skal se på film så kommer læreren rullende inn med en stor gammel svart kasse tv.
    • Over halvparten av guttene her bruker caps.
    • Over halvparten av guttene har mellom langt hår, men man ser det ikke så godt på grunn av capsen.
    • Det er en regel at guttene ikke har lov å bruke caps til skolefotografering.
    • Vil man få bildet redigert koster det hele 90 kroner ekstra. Men de fjerner ikke regulering. 
    • Bakgrunnen på skolefotograferingen er knall blå, noe som er ekstremt stygt. 
    • Guttene går i en slags skatestyl her.
    • Det er så mange med skikkelig Justin Bieber hår, selv om de ikke liker å innrømme det. 
    • Hårgele/voks er absolutt ikke en trend her. 
    • Pizza slags har vi en gang i uken.
    • Vi har bakesalgs for å støtte kreftkampanjen. 
    • Man får kjøpt brus og energidrikker i brus automaten men ikke rent vann. 
    • Det første man ser i det man kommer inn på skolen er et giga bord med "lost and found" ting. 
    • Skolen har 2000 elever.
    • Det er så sinnsykt mange trapper der. 
    • Sleng bukser som ligner på yoga pants er inn.
    • Uggs kan man like så godt bruke på sommeren. 
    • Jentene bruker all tiden sin på håret sitt.
    • Hår er viktigere enn mote. 
    • Sweatpants er akseptert.
    • Alle går med ryggsekk. 
    • Alle går rundt med egen agenda.
    • Det å bringe med matpakke er vanlig å ha med seg.
    • En energibar er også veldig vanlig å ta med seg på skolen.
    • Gå på Macdonald og Tim Hortons er det mange som gjør i frimenuttene.
    • Det er lett å skulke. (ikke at jeg gjør det)
    • Vi har et røykehjørne der alle shitkidsene henger
    • Lærerene er hyggelige.
    • Kontorarbeiderene er også veldig hyggelige. De kaller meg alltid "honny"
    • Kontaklæreren var engang med i et rocke band, så har har fortsatt langt hår satt i en hestehale.
    • Vi har en kantine sånn som på film. 
    • Det er gjenger slik man ser i amerikanske filmer, de musikkglade er på gresset og borti der kan man se dramamenneskene, osv. 
    • Cowboy boots er inn, jeg tuller ikke. 
    • Samme med TOMS.
    • Man ser par over alt, OVER ALT.
    • Drama er noe man ser ofte. 
    • Vi har jenter på skolen som alle kaller "the plastic", ja jeg døde selv.
    • Å gå med en termos i hånden om morgenen er kult.
    • Det er så mange som drikker te her. 
    • Hipser stilen er kind of inn. 
    • Jeg har et ID kort jeg må ha med meg over alt. 
    • Jeg får ikke tatt en test om jeg har mistet/glemt ID kortet mitt, selv om læreren vet hvem jeg er.
    • Om noen skal besøke skolen skal det MELDEST FRA. Ingen ukjente vandrende i gangene her nei.
    • Om brannalarmen bryter ut så løper alle rundt i gangene og skriker. 
    • VI har tre alarmer: 1 - brann. 2 - jordskjelv. 3 - farlig, det jeg mener med farlig er som om noen skal komme på skolen med en pistol, da skal man gjemme seg fikk jeg vite. 
    • Vi har sporter igjennom skolen, og noen dager er det kamper på skoledager da får vi fri om vi er med på laget. 
    • Er man flink og får gode karakterer så får man gratis pizza. 
    • Her rekker man opp hele hånden i timen, ikke bare en finger. De alle lo av meg når jeg gjorde det. 
    • Det er svært mange som har en IPAD bærende i armkroken.
    • Alle har en Iphone, for her har de er suuuper Iphone deal. Synn jeg ikke er fra Canada. 
    • Snør det mer enn 30 cm med snø blir skolen stengt. 
    • Jeg trenger ikke betale for bussen uansett hvor jeg skal henn i skole tiden. 
    • Vi har ikke noe busskort heller. 
    • Det er vanlig å takke for seg i det man går av bussen, noen sier også "god natt" da døde jeg. 
    • Og sånn til slutt, skolen min har et helt nytt læresystem som kun har vært gående i noen år nå. Det er faktisk bare to skoler i hele Canada som går etter det skolesystemet, og Canada er jo kjent for å ha verdens beste skolesystem. Det er svært innviklet, men jeg skal fortelle dere om dette en annen gang. Er så glad jeg fikk være med på denne prosessen for dette her er absolutt fremtiden. 


    Det var det jeg kom på i farten! Så får jeg bare slenge på flere i det jeg kommer på dem. :-) Jeg føler meg ganske dårlig i dag så det er nok lurt å få seg litt søvn. 

  • TRODDE JEG SKULLE DØ AV LATTER

    • 25.09.2012kl.05:09
    • (3)




    Satt i timen i dag og det kommer inn noen elever og læreren roper ut:

    "Hey, what's up girls?"
    Så titter det opp en ganske sånn gangster kledelig gutt fra siden som sier:
    "Actually I'm a boy"

    Jeg holdt på å døde av latter hele ansiktet mitt var knall rødt for jeg holdte latteren inne så lenge jeg bare kunne, helt til jeg sprakk! Jeg kunne ikke annet enn å le så mye at tårene tok til å trille. Hele situasjonen var jo bare super morsom. Vennene mine derimot syns ikke det var et snev morsomt.  Det var ikke det at gutten så ut som en jente, for det gjorde han aldeles ikke. Det var bare det at det var overtall av jenter som stod der og han sa det for å være morsom, men det var absolutt ingen sol lo. Unntatt meg.  Jeg forklarte hele situasjonen til min Norske venninne etterpå og hun braste selv i latter. 

  • RIFFLANDIA FESTIVAL VAR TIDENES BESTE OPPLEVELSE

    • 24.09.2012kl.06:23
    • (1)


    Vertsfamilien min elsker musikkfestivaler like mye som jeg gjør. Så sist helg tilbringe vi 4 dager på Rifflanda festivalen i Victoria. Sykeste opplevelsen NOENSINNE. Det er tidenes opplevelse som vil sitte i meg for alltid. Det var, helt...UBESKRIVELIG. For meg å skrive dette er så vanskelig, for det å beskrive dette med ord, åh..gud så vanskelig det er. Dette var noe som måtte opplevest. Men siden dere ikke var der skal jeg oppsummere min fantastiske helg!  

    Hadde aldri hørt om artistene som skulle dit, men det var store artister både fra UK, Amerika og Canada! Hadde aldri trodd at helgen skulle bli så bra som den ble, oh god!! 

    Fredag:
    Vi ble plukket opp tidlig fra skolen for å dra på festivalen, vi slengte fra oss bagasje og alt hos kusinen min som har den feteste bobilen noen sinne. Den var svær og så fantastisk fin både sett fra utsiden og innsiden! 

    Når vi kom frem var det allerede masse mennesker der og alt da skjønte jeg at denne helgen skulle bli fantastisk! Fredagen var fantastisk, artistene var fantastisk og showet de laget. Såg Flaming lips live, og de var så sinnsyke! WOW. Det var det som satte inntrykk. 

     MACKLEMORE AND RYAN LEWIS var forresten dødsbra!! Fikk tatt borti dem begge to, oooh gooood. #starstruck much.  





    Og etter bildene og dømme, JA, DET VAR SÅ FANTASTISK BRA!!! Beste opplevelsen jeg noensinne. Unner dere alle til å få en slik festivalopplevelse en gang i livet. For det der, DET DER VAR KANON BRA. FY SØRE SÅ BRA. Flaming lips var det bandet festivalen brukte alle sine penger på til all grunn for de var helt fantastiske. Åh!!! 

    Lørdag:
    Fikk en god natt søvn og ladet godt opp til en ny dag! Masse gøy hente den dagen! Skal fortelle dere en liten artig historie som hente. Here it goes! Står ved scene kantet og knipser noen bilder alene, så kommer denne mannen bort til meg og sier "How your day?" Jeg var ganske opptatt med kameraet så jeg bøyde ikke hodet bort fra kameraet og svarer med "Well I am having the time of my life and how about yourself?" Vi snakker ilag i kanskje 15 minutter før jeg legger merke til at jeg står å snakker med en fyr i slutten av 20 årene. Canadiskemennesker er så hyggelige. Snakker med randoms. Åh, got to love Canada liksom. 

    Så går jeg bort til sikkerhetsvaktene. For ja, jeg ble veldig gode venner med dem alle sammen, iallefall den ene fyren som het John. Han var som en stor koselig kosebamse. Han hadde tilbringt så og si nesten hele livet sitt i millitæret og vært verden over så nå som han var i 40 årene ville han kun ta på seg lettere ting som å være sikkerhetsvakt. Han var tidenes koseligeste noen sinne. Anyway, nå hoppet jeg litt ut av historien.

    Jeg gikk bort til John og han sier "Do you know who you was talking to right now?" Jeg så bare tilbake på Kevin (fyren het Kevin) og jeg bare "No?" Han svarer meg med at han er scene manegeren og om jeg var snill så kunne han få meg backstage. Vi begge bare lo av det, for det var jo bare en tull.

    Så står vi på fremste rad når Sloan kommer på scenen. (Et veldig kjent band) Så kommer han bort til meg og sier "Do you want to go backstage?" Og jeg blir så målløs, KØDDER DU MED MEG?! Javisst vil jeg backstage. Og han bare "security guards lift her up" så jeg springer imot scenen og alle menneskene rundt meg var så grønn av sjalusi. I det kom jeg på halvveis at jeg hadde glemt av min kusinene som står på fremsterad alene, så jeg spør "can I bring one of my friends?" Han ser på meg ganske grublende, han tenkte nok nei, men nikket og ga meg klarsignal. Jeg fikk vaktene til å løfte henne også over gjerdet og vi begge så hele konserten backstage! Var vanskelig å komme seg tilbake for det var så mange mennesker som var i kø for å få autografen deres!!! Sykeste opplevelsen noensinne. 

    THE JEZABELS var forresten som forventet. Sick bra. 


    Så kom  ZERBIN og introduserte seg personlig for oss og ga oss autografene deres. Wow. #starstruck. De var så fantastisk bra live og det at de har nettopp flyttet til Victoria som er nært meg, wæææh!!! 



    Søndag:
    ÅH SØNDAG!!! Søndag var desidert den aller beste dagen når det kommer til opplevelser!!! Hele helgen fikk vi sitte på VIP - radene. Det var altså setene fremfor gjerdet der alle andre stod. Når det kom til de profesjonelle fotografene så fikk de kun sitte der i 10 minutter så måtte de bak gjerdet, men vi derimot fikk sitte der så mye vi ville fordi jeg kjente Kevin (scene sjefen) og sikkerhetsvaktene. Så var det også der kjendisene satt. 

    Så var det GRAND ANALOG  på scenen, som var så rått! De kastet ut bananer til publikum, var døds fett!!!  




    Har ikke ord hvor fantastisk god stemning de lagde og alle menneske som var der. Etter konserten fikk vi små snakket med dem men så forsvant de til byen og kom tilbake noen timer etter. Vokalisten i bandet(han med hatten) så meg på fremsterad og vinket til meg, så gikk han å satt seg vedsiden av meg og bare "Hey, you have like the best view of them all!" Og det var så damn true også! Så kom det bort mange fotografer som ville ha et bilde av han og meg (faktisk) så kom Jorden bort, en veldig kjent fotograf her som ville ta et bilde av oss i polaroid format. (jeg kjente Jordan litt fra før for vi begge satt å snakket sammen tidligere, han hadde tatt alle festivalbildene, sykt dyktig fyr) Etter han fikk fremkalt bildene så sier han til meg "I will keep this forever, because it's a memorie of us" Søteste fyren noen sinne. Rett før han skulle ta bildet så fikk han lånesolbrillene mine og jeg hatten hans. Sykt kult ass. 

    Noen timer etterpå så kom broren hans som var DJ og tommisten og satt seg ved siden av meg. Fortsatt masse fotografer der, siden de var ganske så kjente artiser her i Canada som fløy helt fra Toronto til Victoria for å holde en konsert på 45 minutter!


    I bakgrunnen kan man se en linselus av en profesjonell fotograf. Legg merke til ordet profesjonell, hahaha love it! I hånden hans har han forresten en Iphone 5. JA. 

    MC YOGI så kom han!! Og jeg var så starstruck siden jeg har sett han over alt i plakter og magasiner, det var så fett. Så får vi tilbudet om å være med han på scenen på den sangen han har sin største hit med: GIVE LOVE. Tidenes fineste sang! Og jeg holdt på svime av. Jeg ble så overlykkelig. 


    Han og Rob, wow. Det var så god stemning! Publikum samlet seg opp med familiene sine og bare stor koste seg med den herlige stemmen hans!!

    Her var vi på scenen, i skyggen kan dere se flere hender i været. For stemningen var så fantastisk og på det andre bildet så gir vi han en give me five!! Oh yeah!! Når han introduserte oss sa han "Are everyone ready to dance?! SAY HELLO TO MY THREE HOMIES, COME UP ON STACE GUYS" Det var så sykt kult!! 

    Etter konserten kom Rob og vinket til meg så går han bort til meg og sier "What's your name again?" Og han introduserer seg for meg, og vi blir å snakke lenge sammen før han signerer meg med en tusj han brukte hele 10 minutter å finne frem backstage. I det han skulle til å skrive på meg sier jeg "Please, write a heart" og han sier "I have already done that" med det fineste smilet jeg noen gang har sett. Åh, dåner. 


    Han signerte meg med I love Norway på en super kreativ måte. Digger han. Og han ga meg super mange søte bamseklemmer. Love it. Så her er det syke, han står å signerer autografer men snur seg imot meg og snakker med meg samtidig så gir han meg SOLBRILLENE SINE. Å herregud. Da døde jeg nesten. Jeg har de fortsatt, oh jises. På det siste bildet så har han litt problemer med solen sin JEG HAR SOLBRILLENE. Åh gosh. 

    Så står jeg og MC Yogi og snakker for en stund til han bryter ut:

    MC YOGI: Du burde absolutt bli en sanger. 
    Meg: What?! Hæ?! Det har jeg aldri hørt før?!
    MC YOGI: Stemmer din er bare så sterk.
    Meg: Virkelig?
    MC YOGI: Hver gang du snakker er det som noen trommer i ørene mine. Det er så sterkt og så vakkert. 

    Jeg ble så målløs at jeg holdt på å svime av, og han avslutter med å si "Du burde absolutt prøve det ut" Åååh, marry me!! Noe av det fineste noen noensinne har sagt til meg. Forresten, goklumpen i gul i midten er min fantastiske livvakt John! Love him. 

    Avslutter dette sinnsyke lange innlegget til venner og familie med et bilde av min lille familie her nede. Detter er min vakre søster til venstre Bella og kusinen min. ♥ 

    Having a really, really, really good time!!!!


    Wææææh, glemte å fortelle at Grand Analog skrev på tavlen min og la meg til som venn på Facebook!!! Wæææh da ble jeg starstruck altså, fotografene ble så starstruck at de tørte så vidt å gå bort for å spør om å ta et portrett bilde av dem. SÅ LEGGER DE MEG TIL SOM VENN. Du skulle sett alle på skolen min dagen etterpå, de alle lyste grønn av sjalusi. Mihihi. 

  • ER DET MULIG

    • 08.09.2012kl.06:40
    • (2)


    Så skulle ha min første virkelige time (dette var 3 skoledag, men alle de andre 3 dagene har vi bare fått informasjon gitt til oss) So this was it, virkelig! Dette var min FØRSTE time in High School in CANADA. Dette var stort. Kjente sommerfulger i magen og nerver som bare det. Så jeg sliter med å finne klasserommet, tross alt 2000 elever på skolen min så det er en hel del klasserom der. Jeg sprang rundt over alt med timeplanen i hånden, sekken på ryggen og et skolekart i hånden. Seriøst, det var ikke så teit som det hørest ut... Kart i hånden liksom, hvem gjør sånt? Jo jeg. 

    Til slutt fant jeg klasserommet, innviklet greier. Først måtte jeg opp trappene, igjennom den laaange gangen for så inn på et klasserom så inn på ett klasserom i ett klasserom. Igjen, hvem har det sånn? Klasserom inni et klasserom. Forvirrende. Men ja.

    Jeg satt med sammen med en random gutt for så å følge med i timen. Jeg fikk utlevert lekser og bøker på mitt navn. Så er det kun en halv time igjen av timen og Mrs - ett eller annet bestemmer seg for å ta navn opprop for det er det de alltid gjør i slutten av en time. Her går hun igjennom 30 navn og jeg er ikke på listen. Hm...ja det var noe rart med den liste. Grad 10 bøker og lekser liksom? Hm..Skjønner det ikke. Jo helt til navn oppropet som jeg snakket om tidligere. AHA NÅ SKJØNNER JEG. Jeg er i feil klasserom! Så jeg springer ut av klassen og inn i den riktige klassen, jeg ser ingen lærer ved en pult så jeg møter blikket til en av mine venninner og sier "faen faen faen faen" for nå hadde jeg virkelig dretet på leggen som vi sier på godt Norsk. Tydeligvis hadde jeg ikke bare kommet forsent, jeg hadde forstyrret klassen i samme slengen for frøkenen satt i vinduskarmen hun! Igjen, hvem gjør sånt? Okei nå skal jeg slutte med det. But you all got my point right? Frøkenen var så hyggelig og forståelsesfull at dette var min første time, bygget var stort og vanskelig for meg å finne frem. Så jeg var unnskyldt for denne gang. Åh...nå fikk jeg pustet lett ut. Etter skolen skal jeg hoppe på bussen og snur meg imot vertsbroren min som er omrignet av vennene sine som jeg satt i klasserom med. Passe pinlig. Min første time. Ja. What an experience! Etterpå lo bare alle av meg, for bare jeg kan gjøre noe sånt. Nei faktisk så var det faktisk ganske vanlig å gå feil, men ikke sitte der i en time og tro du er i riktig. 

  • JEG HAR DET BARE SÅ BRA

    • 04.09.2012kl.04:05
    • (6)


    Jeg har det helt fantastisk, dette er andre dagen min med vertsfamilien min og jeg føler meg alt hjemme. Jeg har allerede fått så god kontakt med hele familien og jeg har skaffet meg en hel gjeng med venner alt første dagen. Har nettopp vært ute en liten time for å sparke litt fotball med verstbror og vertsfar siden begge er veldig fotballmennesker. Dro på meg skoene og ble med ut for å spille. De har den fine fotballbanen bak huset, seriøst det er max 50 m og gå! Gjett hvem som kommer til å tilbringe en hel god tid der. Det var super koslig, og en veldig god måte å holde meg i form på! Fikk tatt meg en liten dusj og rett etterpå var middagen klar for servering. Siden begge foreldrene mine er profesjonelle kokker så får den den fantastiske maten, den er absolutt helt fantastisk. Blir like overrasket hver gang enten det er frokost, middag eller kveldsmat! I går hadde vi jentekveld, kvelden var pakket med masse mat, godteri og brus. Skikkelig jentekveld men en skikkelig jentefilm! I det jeg våknet opp sammen med verstsøster og resten av gjengen hadde vertsmor laget verdens beste pannekaker til oss. Sirup og skogsbær på dem, oh god! Beste frokosten noen sinne. Nå må jeg løpe, see you guys later!

  • PROFESJONELL DANCER!

    • 01.09.2012kl.06:14
    • (0)


    Dagen i dag har vært så hektisk. Vi har vært i Toronto tårnet som var hele 553 meter høyt, vi stod på en sånn glassvegg slik at vi så rett ned like før jeg tisset på meg, seriøst jeg tuller ikke. Stod der å holdt på å klipe av armen til venninnen min. Etterpå så fikk vi kjøre rundt hele Toronto Island, fantastisk. Skal vise dere bilde senere! Etter fulgt ble det mat på en super resturang, var kø ut døren og mennesker over alt! Til slutt var det så sent at vi fikk to alternativer, enten går vi på konsert eller tilbake til hostellet. Hva velger over 80% av gruppen? Joda, hostellet. Like så greit får jeg og 6 andre bare digge konserten alene med resten av menneskene. 

    Først så vi noen jenter på 4-5 stykker som stod å danset helt crazy. Og jeg dyttet bort til resten og bare "vi blir med da" plutselig hopper det en gjeng med både norske, tyske og østeriske studenter inn og vi begynner å danse. Plutselig snur jeg meg og det står 50 mennesker rundt oss, 50 blir til 100 og 100 blir sikkert til 200. Jeg har en film og det hele er helt sykt. Alle begynner å ta frem kamerane sine og mobilene sine og filmer og tar bilde. Har aldri danset fremfor så mange før, det var stemning, det var fantastisk. Var sikkert over 200 der også. Plutselig kommer det en jente opp til meg og spør meg " excuse me, you are like amazing, are you a dancer by profesjonell" og jeg står der bare og måper og damen var dønn seriøs. Noe av det snilleste jeg har hørt noen sinne, hun klemmer meg og sier jeg må gjøre noe ut av det for jeg kan bli stor. Elsker det at mennesker kommer rett opp til deg og sier alt mulig! Love it!! Senere kom det bort en gruppe som jeg fikk så godt kontakt med, de hadde vært med på Canadian best dance gruope og hadde vært på tv'en. AMAZING. Og hun ene ga meg vesittkortet henne og bare "we have to keep in touch" DET ER KULT DET. HAR IKKE ORD. Alt er bare så himla fantastisk. OH MY.

  • EN TING JEG BARE MÅ FÅ SETT

    • 31.08.2012kl.04:41
    • (3)


    Dagen i dag var fantastisk, kan ikke tro jeg vi har fått sett Niagara falls! Det har alltid vært på den må gjøre listen min før jeg dør. Og i dag fikk jeg se den fantastiske fossen, det var rett og slett nydelig. I det vi stod helt ved kanten på vei mot fossen og kjente vannet plaske inn på båten i det jeg og Alma roper ut det vi kan at vi er i Canada! En helt fantastisk følelse. Har ikke helt gått opp for meg at vi er i Canda enda, har fortsatt den ferie følelsen men den vil nok komme. 

    Vi har gått så mye frem og tilbake, spist mye god mat og mye dårlig mat. Var i  en super harry by der det var støy fra alle kanter, var som at det var om å gjøre å ha høyest musikk for å dra kunder! Mye gøy har vi da hatt! Er så sliten nå, vi har gått så mye og det at jeg går å tenker på så mye gjør ikke ting bedre. Så jeg avslutter dette innlegget med noen bilder. 



    Det var finere enn forventet. Det var bare helt fantastisk.

  • FINALLY IN CANADA

    • 30.08.2012kl.04:03
    • (4)


     

    Så er dagen her. 365 dager begynte jeg å telle ned dagene til å reise, reise fra lille Vestnes for å oppleve ting på egenhånd. Plutselig er dagen her og alt blir så uvirkelig. Alle tankene som går igjennom hodet ditt er så mye at man ikke klarer å finne en ende på det. Husket når det var 150 dager igjen og jeg gledet meg sååååånn til å reise. Jeg var så gira. Snakket om det hele tiden selv om det gjorde mine nære kjempe vondt. Tenk for mamma og pappa, sende sin eneste datter ut i en alder av 17. Men det var ingen tvil at de hele tiden hadde troen på meg, troen på at jeg ville klare det no matter what. 

    Søndag gikk det opp for meg at det var kun to dager til jeg faktisk skulle ut å reise. Følelsen var forferdelig. Dette jeg hadde gledet meg til så lenge var plutselig en helt grusom tanke. Jeg var bare så redd, en så rar følelse og hele meg ble bare helt paff og tom. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Plutselig bryter venninne mine sammen i tårer rett vedsiden av meg og da klarer jeg ikke holde masken lengre. Alt bare braste sammen. Kalde føtter hadde jeg iallefall, det var ingen tvil om.

    Avskjeden var hjerteskjærende. Å gå fra både familie og venner på samme dag var helt grusomt. Kjente hele meg bare skalv, klarte ikke stå i ro en gang. Tårene kunne bare ikke stoppe å renne. Alle disse gode ordene jeg fikk fra alt og alle bare var helt fantastisk godt å få med seg. Hele turen til flyet var ganske så stille, ord ble bare så fattige. Ikke at vi nøt stillheten, men vi nøt samværet sammen. Der satt vi på flyplassen, og holdt hverandre i hånden. Mobilen bare plinget inn med meldinger men ord klarte ikke strekke seg til å svare dem tilbake. De få skrittene inn i flyet var noe av det hardeste jeg måtte ha gjort noen sinne. Å forlate mine kjære bak meg for et helt år er jo bare helt sykt. Alt var bare så uvirkelig, så rart og så tomt. 

    Fikk gaver av mine to bestevenninner som rørte meg dypt i hjerterota. Tårene presset sånn på i det jeg åpnet gavene. Tror aldri jeg har vært mer takknemlig for noen gave noen sinne. Øyeblikket var bare så vakkert i det jeg åpnet gavene. De må være tidenes beste venninner noensinne. Elsker dem over hele mitt hjerte. Snart skal de begge ut å reise og da vil jeg dessverre ikke stå på flyplassen for å si farvel til dem. Men jeg er bare så stolt av dem begge, og ønsker dem sånn lykke til med den fantastiske reisen de har fremfor seg. Alt kommer til å ordne seg til slutt. Jeg bare vet det.



    Kom frem til Oslo i 18.00 tiden og møtte flere i 19.00 tiden. Vi ble kjørt til Best Western Oslo Airport Hotell og det er sånn 10 minutter med buss og om du er student må du betale hele 70,- for en liten tur. Det var så latterlige priser at alt du kunne gjøre i det du betalte som student var å le. Uansett.

    Når ting fikk roet seg litt ned, så la jeg meg bare i sengen for å bare ligge å høre på favorittsangen på øret. I det jeg kom på å ringe en fantastisk god venn av meg. I det vi snakket i flere timer om alt og ingenting fikk jeg bare tankene på andre ting. All den tomhetfølelsen ble fyllt med latter og godt humør selv om det kun var for en liten stund...Plutselig banker det på døren, noe jeg trodde var pizza budet siden vi ventet pizza og der står min fantastiske Dina som jeg ikke har sett siden før sommerferien. Alt jeg kunne gjøre var å hoppe på henne og gi henne all min kjærlighet. Det var så godt å få min gode venninne tilbake selv om det var kun for noen timer. Det var godt. Godt å få tankene på andre ting. Bare godt.

    Vi fikk 45 minutter søvn, i det vi måtte opp halv fem for å spise frokost å dra rett på gardemoen igjen. (forsatt 70,-) Turen til London var grei, vi alle var trøtte og søvn fikk vi lite av. Så den lille tiden vi hadde i London brukte vi på å finne oss mat og godt og snacks.

    Så var det den 8 timers lange flyturen til Canada, den var forferdelig. Turbulensen var forferdelig. Fikk høre at det var flere som gråt og aldeles ikke hadde det bra. Men det var flyet etter oss. (altså den andre Canadagruppen) Heldigvis var turen vår litt bedre, men fortsatt ikke bra. Søvn fikk vi jo, men lite var det! Så endelig var vi fremme. Det har ikke gått helt opp for meg enda. Jeg leser meldingene fra dere om og om igjen og tårene bare fosser like mye hver gang. Jeg er bare ikke helt der enda. Det kommer lover. Jeg trenger bare tid. Litt tid. Litt mer tid. Så skal det nok gå bra. Alt er bare så uvirkelig og så merkelig. Ord strekker bare ikke til. Får ikke til å fortelle dere hvordan jeg egentlig føler meg. Jeg har det bra. Er bare veldig trist, trist å tenke på alle dere der hjemme selv om jeg ikke burde være så alt for trist for det. Samme gjelder dere. Det er bare et år så er jeg tilbake! Så ses vi snart igjen :-)

     

  • SOM DU SKULLE DØ ISTEDE

    • 27.08.2012kl.19:06
    • (8)





    Det begynner å gå opp for meg at kun noen få timer skal jeg dra. JEG DRAR VIRKELIG (BSJHEHEHKLWLWKJWABAGWAWH!!!!) Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Disse dagene har bare vært super emosjonell for meg. Det å ta farvel med nære venner har vært hardere enn jeg noen sinne har sett for meg. Gråter konstant av hver minste lille ting. Jeg er rett og slett følelsesmessig ustabil. Ene øyeblikket hopper jeg av glede, tanken på å oppleve så mye nytt er jo bare så fantastisk spennende! Så det neste øyeblikket ligger jeg langflat på gulvet og gråter ut øynene mine. Så har jeg disse øyeblikkene jeg bare vil ut for å rope ut alt jeg har.

    Jeg er bare så redd. Redd for å forlate mitt trygge lille rede. Redd for å ikke få sett alle disse fantastiske menneskene på så lenge. Redd for hvordan det skal gå med meg. Bare redd. Så mange tanker og følelser på spill... Men det er vell vanlig å få slike kalde føtter i det alt begynner å bli virkelig. Jeg bruker mesteparten av tiden for å sove, så slipper jeg å tenke så mye. Det skal nok gå bra. Jeg skal nyte dette året fullt ut så vips er jeg tilbake! 

  • ONE DAY LEFT

    • 27.08.2012kl.01:38
    • (15)


  • 6 FLYTURER

    • 19.08.2012kl.20:26
    • (26)


    Vet dere hva slags reise jeg har fremfor meg eller? Først bil - ferge - fly Molde - Oslo - London - Toronto - Vancover- Victoria- bil. Altså 6 flyturer til sammen før jeg er fremme. Heldigvis får jeg slappet av 4 dager i Toronto, for vi skal ha en forberedningshelg. 

    Tirsdag:
    Jeg reiser tirsdag og kommer frem til Oslo for så å møte jentene som skal bli ultra godt! Jeg og Dina skal sove på samme rom på flyhotellet i Oslo. GLEDER MEG. 

    Onsdag:
    Vi skal opp gry tidlig for så å ta 07.50 flyet til London videre til Toronto. Når vi kommer frem skal vi få en introduksjon av hva vi skal gjøre og slappe av i hostellet. Senere blir det ut for å spise pizza! 

    Torsdag:
    Vi skal på tur til NIAGARA FALLS. Har alltid hatt såååå lyst å dra dit. Endelig er sjangsen min her! Og få sett dette med de herlige menneskene jeg skal dra med, åh! Vi avslutter dagen for å dra på en resturang nede i byen.


    Fredag:
    Vi skal på sightseeing rundt Toronto med buss, Harbour Cruise, CN tower, shopping, Hard Rock café for dinner!!!




    Lørdag:
    Cheack - out og fly videre.


    Jeg ser virkelig frem til dette! Det kan dere vell skjønne! Åh... Har dere noen gang vært i Niagara Falls? 

  • 10 DAGER TIL AvREISE KEEKAØLSAALJWLLWKSHEJLA

    • 18.08.2012kl.15:57
    • (8)



    Det er jo helt sykt hvor fort tiden går nå....jeg får ikke tid til noen ting. Løper i alle kanter og bare vimser! 10 dager. Oh gad. Nei men nå må jeg løpe IGJEN. Kristina er tilbake fra England. wiiiiiiii skal bli så godt å se henne igjen!!!!!

  • UTVEKSLING: HVORDAN KAN MAN PAKKE 1 ÅR I EN KOFFERT?

    • 16.08.2012kl.16:32
    • (31)


  • ENDELIG ER DET HER, DETTE ER MIN FANTASTISKE VERTSFAMILIE

    • 10.08.2012kl.10:37
    • (67)


    Har jo lovet dere å fortelle dere litt om vertsfamilien min, ikke hver eneste lille detalj men litt slik at dere får et lite innblikk om hva slags familie jeg har kommet inn i! Allerede har jeg blitt så glad i dem, hvordan skal det gå ann? Å glede seg så mye til mennesker jeg aldri har sett. Å bli glad i mennesker jeg aldri har møtt. Nå vil jeg fortelle dere litt om den herlige familien! Familien består av fire vidunderlige mennesker. Mor, far, søster og bror!  Beskrivelsen fra INTO fikk jeg 

    "Dette er en entustiastisk ung familie. De er veldig utadvendte, sporty og liker utendørsaktiviteter. De liker å campe, musikk og lese.Familien elsker å lage mat, og prøve ut nye forskjellige matretter. De har en egen forretning og i sommeren er de opptatt med å delta på forskjellige musikkfestivaler, og servere mat til forskjellige eventer. Barna bruker å hjelpe til i virksomheten og de elsker også å nyte musikken på campen under musikkfestivalene. De alle er veldig spente på å ha deg og de tror at du vil være den perfekte match for deres familie  Barna vil gå på samme skole som deg."  

     Sånn i ettertid har jeg fått vite at søsteren min er like gammel som meg og jeg har en bror som er året yngre. Hele familien er noen musikkglade sjeler. Bror og søster spiller gitar og piano og forteller at det er alltid på en fotballkamp på tv eller musikk i huset. Det hørtes jo bare helt fantastisk ut.  

    Bare av å lese dette fikk tårene mine til å trille. Gleden var så stor at det var helt ubeskrivelig. Jeg er så lykkelig. Jeg er så glad for at jeg har fått akkurat denne familien her! Musikkfestivaler, TULLER DERE MED MEG!! Dette kunne ikke bli bedre, jeg er bare så lykkelig. For til syvende å siste så er det ikke nøye hvor du er det er vertsfamilien din som vil bestemme hvordan året ditt vil bli. Har du ingen god vertsfamilie vil heller ikke opplevelsen bli bra. Jeg er deres første utvekslingsstudent og deres eneste dette semesteret, noe jeg er så takknemlig og glad for! Vertsfar avsluttet med å si "i dette huset vil du nok ikke så sulten" det passer jo meg midt i blinken, jeg som er så glad i mat!



    Kunne det passet dere å kommet inn i en slik familie der de er festivalglade musikkelskere og sporty? Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre familie.

  • CONFESSION TO MAKE

    • 09.08.2012kl.23:07
    • (26)


    Ja jeg bruker briller, når nødvendig. Det er ikke noe jeg sier til folk, ikke fordi jeg er flau eller noen ting. Men rett og slett fordi det ikke har kommet opp opp noen slags samtaleemne der jeg kunne ha nevnt det.  Men hvergang jeg tar dem på får jeg alle disse overraskende blikkene som stirrer meg ned. Kjære deg, jeg har på meg briller, jeg ser bedre enn noen gang og jeg får faktisk med meg at du stirrer meg ned på siden her. Haha, men jeg syns det bare er artig, alle reaksjonene jeg får av kjente og kjære som ser veldig lik som det bildet under her. 

    Jeg har blitt så vandt til å briller nå at det kommer helt normalt for meg å ta dem på i situasjoner der jeg trenger dem. Og alle disse rare kommentarene jeg får:

    "wow du kler jo veldig god briller, hvorfor har du ikke brukt det før?" duuuh, synet mitt var bedre før.
    "er det deg?!" ja.
    "du ser så voksen" takk.
    "du ser så smart ut" ser jeg ikke smart nok fra før av?

    Så hva syns dere, er briller noe jeg kler? Fortsatt uvandt for meg hvergang jeg ser meg i speilet så jeg skjønner at det er det for andre også.

  • DRØMMER OM Å BLI UTVEKSLINGSSTUDENT? SLIK GÅR DU FREM

    • 09.08.2012kl.19:03
    • (61)



    _privat_photo_

    Oppleve verden på egenhånd
    Da er vi to. Faktisk er vi ikke bare to, vi er så mange flere, ikke bare i Norge men verden over. Jeg tror på at erfaringer er det som gjør deg rik. Hva ville et liv vært uten erfaringer? I en veldig så ung alder visste jeg alt at jeg ville ut å reise, kanskje fordi min mor har alltid vært så reiseglad av seg. Hun har vært personen som har inspirert meg hele veien. Husket hun fortalte meg at jeg og hun skulle dra på en reise verden rundt engang. Noe vi absolutt kommer til å gjøre en eller annen gang. Men så har jeg jo den trangen til å ville se litt på egenhånd, oppleve ting litt på egenhånd. Det er vell det som kommer med å vokse opp? Det å ta egne valg og forme sin egen vei. 
     

    Hvordan gå frem
    Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan jeg valgte å gå frem. Jeg har alltid hatt den reiselysten. Plutselig fikk jeg høre at det var mulig å ta seg et utvekslingsår i utlandet andre året på videregående. Så jeg leste meg opp over alt for å få den kunnskapet jeg trengte for å gå frem. Dette var en prosess jeg gjorde helt alene. 15 år var jeg da det virkelig gikk opp for meg at dette var noe jeg absolutt ville. Det var så mange organisasjoner der ute! Hvordan skulle jeg kun velge en av dem? Umulig. Det kan da ikke gå ann. Så vet dere hva jeg gjorde? Jeg valgte dem alle, nesten alle. 

    Godkjente utvekslingsorganisasjoner i 2012?2013

    American Field Service (AFS)

    Aspect Education Norway

    EF High School Year

    Explorius/Explorica

    Into Education

    Rotary International Youth Exchange

    Speak Norge

    Steinerskolen på Hedmarken

    STS High School Foundation

    Youth for Understanding (YFU)

    Young Life / Amicus International Student Exchange 

    Første tipset jeg kan gi dere er, BEGYNN TIDLIG! Start allerede ved skolestart altså VG1 og søk! Det tar tid, og du trenger absolutt all den tiden du trenger. Jeg lover. Dette vet jeg.

    Mye negativt blant organisasjonene
    Jeg vil ikke fortelle hva slags utvekslingsorganisasjoner jeg valgte å søke med for jeg vil ikke sette noen av dem i dårlig lys. Det er det så mange som har gjort for meg før. Apropo dårlig lys, du vil finne såååå mange fæle historier der ute. Historier som er så grusomme at man automatisk tror det må være en spøk, men så er det ikke det. Det skremte meg, og det vil antagelig skremme dere også. Men ikke bli skremt av det. For jeg har snakket med så mange organisasjoner og dette vet jeg. Når ting går bra så blir det ikke lyst opp i media men så fort ting går dårlig så blir det satt OVER ALT. Det vil dere sikkert merke at store selskap har fått mye kritikk og fæle kommentarer. Det vil så klart bli opp til deg hva du vil velge til slutt. Jeg har et råd jeg kan gi dere og det er "Velg en organisasjon der du og dine føler deg trygg og vell med og velg en liten en. Slik at de kan holde styr på deg. Er mange organisasjoner der ute som har så mange at de ikke engang vet navnene på de studentene de sender ut. " // skal komme med slike historier ut på leggen senere

    Søknad
    Først burde du kanskje vite hva slags land du ønsker å reise til. Jeg valgte USA /(skal fortelle dette i et annet innlegg. Men det ble Canada. Så der satt jeg en senkveld og fylte ut papirer for at de skulle ta kontakt med meg. Jeg tror jeg sendte inn papirer til hele 5 byråer. Det er en kjempe ting å gjør, gjør det du også. Send inn til så mange som mulig så når du har blitt godkjent av dem så er det bare å plukke ut den du liker best. For om du gjør samme feilen som mange andre er at de kun søker en organisasjon og du ikke blir fornøyd så vips har du ingen reserveplan lengre. Og den er kjip!! Jeg husket jeg var så spent, spent på å bli godkjent! En dag ble jeg ringt opp og kalt inn til intervju. // Skal komme med tips til intervju senere. 

    Etter intervjuet
    Så får du vite med engang om du er godkjent eller ikke. Så det bestemmer jo om du kan gå videre eller ikke. Men ikke vær redd, blir du ikke godkjent så prøv igjen, det er flere organisasjoner der ute! Jeg ble godtatt av dem alle, men vet om andre som har fått avslag men godkjent med andre.

    Søkeprosessen
    Det er nå arbeidet begynner! Nå skal du skrive en søknad som strekker seg på fleretalls sider! Det er arbeid det og ikke minst tidskrevende. Jeg la virkelig all min skjel i søknaden for jeg ville få den familien som passet meg midt i blinken. For de får ikke et annet førsteinntrykk av deg enn den søknaden, TENK OVER DET. Jeg brukte flere måneder på å bli ferdig. Måtte be om utsettelse hele tiden, for dette var noe jeg ville virkelig gjøre godt. Jeg reiser forresten med fantastiske INTO, absolutt noe jeg anbefaler på det sterkeste.

    Så når det er sendt inn, så er det bare å vente på en vertsfamilie! :-) Håper jeg hjalp deg litt på veien, er det noe du lurer på send meg en melding. - bunom@live.no


    Ønsker du å dra på utveksling? 

  • FRYKTEN FOR Å IKKE BLI VALGT

    • 09.08.2012kl.14:40
    • (35)



    Alle utvekslingsstudenter har den, frykten for å ikke få en vertsfamilie i tide. Alle disse spørsmålene som danner seg i hodet. "Hvorfor velger ingen meg?" "Er jeg ikke god nok?" "Hva om jeg ikke får noen vertsfamilie?" og listen er evig lang. Selv var den frykten sååå stor med meg også, jeg var den eneste i gruppen på 15 som ikke hadde fått vertsfamilie enda. Men gud, jeg hadde aldeles ingen grunn for panikk. Men hvordan kan jeg ikke få det? For alt var så nytt, så spennende og så skummelt!

    9.Juli var dagen jeg var på vei hjem til Norge etter noen fantastiske uker i Paris med litt av en god gjeng. Deilig å få tanken på litt andre ting enn hverdagslige ting. Avskjeden var grusom, jeg gråt non-stop. Noe av det værste jeg har vært med på. På flyplassen var jeg ikke i humør til å snakke med resten av gruppen, jeg var bare helt nede, så ferdig, så knust. Alt jeg trengte der og da var tid, tid alene, for meg selv. Hadde ikke følt meg så nede som dette på lenge.

    Plutselig får jeg en mail av INTO som tok pusten av meg, tårene stoppet opp for noen sekunder og jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg gispet etter luft og slo hånden over munnen min, er det mulig tenkte jeg! Det var så mange blandede følelser der allerede og få dette i tillegg, det var bare veldig mye for meg på den tiden, så alt for mye. Jeg tok frem telefonen og mamma ble den første jeg ringte til, jeg hyl gråt. Jeg var overlykkelig men samtidig så overvelmet av alt som hadde skjedd bare noen timer før. Det kom kanskje ikke i det perfekte tidspunktet, men nå i ettertid så er jeg så glad at det hendte akkurat der, i det tidspunktet. Det kunne faktisk ikke ha kommet i et bedre tidspunkt for å være ærlig.

    De to siste dagene holdt jeg meg bare inne med min kjære venninne, og jeg prøvde flere ganger til å bare skrive brevet til vertsfamilien min, men det gikk ikke. Jeg satt i flere timer å bare stirret på den tomme rutet, det irriterte meg at jeg ikke klarte å skrive et enkelt simpelt brev til dem. Det hele frustrerte meg noe helt forferdelig. For dette var da noe jeg hadde ønsket meg såååå lenge, frykten for å ikke bli valgt var så stor. Og der var jeg aldeles ikke alene. Plutselig hadde jeg en familie men ingen motivasjon til å skrive til dem. Alt var så snudd på hodet fra det jeg er vandt til. 

    Plutselig dukket det opp en mail fra vertsmoren min, jeg var så glad, sprang rundt over alt, hylte av glede, hoppet av lykke, var ALLLLLL OVEEER THEE PLACEEE. Satt meg ned sammen med mamma og leste igjennom brevet på hele 10 fantastiske sider. Etter å lest igjennom brevet kom det frem både latter og tårer. Vi begge var bare så takknemlige over at akkurat denne familien hadde valgt meg. Jeg kunne ikke være lykkeligere!  Plutselig var motivasjonen på plass og jeg dør etter å få treffe disse herlige menneskene.

    Så til dere som alt ikke har fått en familie enda eller har tenkt å søke neste år men den frykten er så stor, slapp av, pust, ta det med ro. Jeg har fått vite av flere som har allrede vært ute "de beste vertsfamiliene kommer til slutt" og vips, jeg kunne ikke drømme om en bedre familie. Venninnen min ssom skal til Italia har fortsatt ikke fått noen vertsfamilie og hun reiser om kun noen få dager, hun får en midlertidig familie. Noe som også er supert, ikke får hun oppleve landet,  og menneskene i det, men hun får to familier som hun kan ta med seg erfaringer etter. :-)  Skal fortellere dere mer om hvordan de er senere. 

  • GAVE TIL VERTSFAMILIEN

    • 08.08.2012kl.21:00
    • (62)


    Har lenge drevet å spekulerer på hva jeg kan gi vertsfamilien i gave. Vil jo helst gi noe som representerer Norge altså noe veldig Norsk! Det er jo så mange flotte gaveideer der ute! Det er jo så mange stappede personligehter i en søt liten familie så den beste ideen ble å gi dem en slags goodiebag med masse rart oppi! Man må tenke litt på hva ville du blitt glad for! 



    Kokebøker
    Vertsfar og vertsmor driver sin egen forretning, vertsfar er jo tross alt profesjonellkokk fra Belgia da! Så jeg har kjøpt inn to typisk Norske kokebøler som kan komme godt med. Dessverre var de bare å finne på Norsk, men det skal gå så bra så for jeg skal bare oversette så gjør vi dette sammen! Men skal nok finne en Engelsk kokebok der ute også! 

    CD-er
    Familien er veldig musikkglade sjeler! De bruker mye av fritiden sin på musikk og går ofte på musikkfestivaler! Da syns jeg at jeg kunne gitt dem noen CD-er med noen gode Norske artister! Har alt kjøpt inn Jarle Bernhoft og Kaizers Orchestra, men det kommer nok til å bli noen flere skal dere se! Vet ikke om jeg tørr å gi dem noe Ole Ivars, haha selv om det hadde vært en flott idé.

    Ostehøvel
    Så klart kommer ostehøvelen med i bilde! Det er jo tross alt en fantastisk Norsk oppfinnelse! 

    Bok om Norge
    Familien min er noen leseglade mennesker, de er ofte på bibliotek og fyller opp med bøker så dette ville passet dem midt i blinken! Mamma tok på seg oppdraget 

    Melkesjokolade
    Det er jo klart et must, vi har jo en av de beste melkesjokoladene som finst! 

    Brunost
    Vurderer tanken med brunost, vet flere før meg har brukt å tatt med seg det!  

    Moods of Norway
    Det er jo absolutt et kjent merke verden over, selv Paris Hilton markedfører det. Så kanskje en enkel ikke så alt for harry t-skjorte til vertsbroren min? 

    Trollfigurer
    Tenkte å gi dem sånne små søte trollfigurer det er jo såååå Norsk som du får det! 

    Godteri
    Om man ser bort fra sjokolade, skal jeg ta med masse Norsk godteri! Hadde ventet en utvekslingsstudent ville jeg absolutt at personen kunne bringt med seg masse god godteri fra hjemlandet! Vise dem litt hva Norge er godt for! 

    Nå får det holde enn så lenge, jeg er alt godt i gang med goodiebaggen og den blir antagelig større!  

    Ser det bra ut, eller er det kanskje noe jeg mangler? :)

     

  • Stikkord:

    ÅNDALSNES NEXT

    • 08.08.2012kl.14:21
    • (18)


    Nå skal jeg ta turen å møte min kjære Hanne som jeg ikke har sett siden skoleslutt! Skal bli så deilig få sett henne igjen, latteren, smilet og det fantastiske humøret hennes. Åh, can't wait! Jeg har bare hatt så utrolig masse å gjøre for tiden. Papirarbeid som må fullføres før avreise, innkjøp som må inn og venner å treffe. Men endelig er dagen jeg får tid til min kjære Hanne!

    Hva går dine planer ut på idag?  

  • KAN DERE TRO DET?

    • 08.08.2012kl.11:43
    • (26)




    Jeg reiser snart, Jeg flytter snart! Flytter til fantastiske Canada!!!! Er så mange tanker og følelser i meg akkurat nå. 20 dager til jeg skal forlate min kjære familie og venner, 20 dager til jeg sitter på vei mot den store reisen alene, helt alene. Gleden er veldig stor til å møte den herlige vertsfamilien, for de har alt tatt meg imot så utrolig godt! Åååh, dette året kommer til å bli så spennende, så nytt og så utfordrende! Jeg vet absolutt ingenting om Canada, og jeg har sånn ca zero forhåpninger, da kan man ikke vente mer enn at det kommer til å bli veldig bra.

  • NEW HEADER

    • 08.08.2012kl.01:02
    • (26)


    Åh, sliter sånn med en Canadaheader, men nå tror jeg at jeg fikk til en jeg ble fornøyd med! Hva syns dere om den? :-)


  • hits